Menu

All Posts by Petter Løken

Follow

About the Author

Petter Løken er ansvarlig for forretningsområdet Business Technology i Azets. Som entreprenør, bedriftsleder og rådgiver brenner han for digitalisering og ledelse.

Nov 09

Det finnes egentlig bare en nettsky

By Petter Løken | IT kuttisme

"Alle" i IT-bransjen tilbyr skytjenester i en eller annen form i disse dager. Norsk sky, hybrid sky, privat sky, offentlig sky, plattform sky, infrastruktur sky, programvare sky. Bare for å nevne noen. Men for de aller fleste av oss er det bare en type nettsky som gjelder. Det er den beste, enkleste, og utvilsomt den klart billigste.

Gamle nettsky løsninger

Nettsky er ikke noe nytt, selv om det kanskje kan virke sånn. Helt siden 1997 har det vært mulig å flytte hele bedriftens IT-løsning "ut i skyen" og la en ekstern IT-leverandør ta hånd om alt sammen. I praktisk betyr det at IT-leverandøren installerer bedriftens applikasjoner på egne servere i datasenteret sitt og gjør disse tilgjengelige til kunden via internett.

Brukeropplevelsen var ikke den beste og var veldig tungvint og gammeldags sammenliknet med dagens konsument-baserte skyløsninger som Facebook og Google.

En slik IT outsourcing var som regel ikke billigere enn å drifte IT-løsningen i eget hus, med egne IT-ansatte. Faktisk ble det noen ganger dyrere hvis man virkelig regnet på de totale IT-kostnadene.  Men mange syntes det var bedre å overlate dette til andre som hadde IT-drift som spesialitet.

Denne type leveranse ble i sin tid kalt ASP (Application Service Provider). I dag er det nesten ingen som bruker det begrepet lenger. Det er gått ut på dato, nå er det nettsky som gjelder. Samme gamle tjenesten, men navnet er nytt. 

Nettsky i dag

Spol frem til i dag. Fremdeles er ASP i bruk hos enkelte norske bedrifter, selv om teknologien og leveransen er utdatert. Men det har skjedd mye siden 1997. Ny teknologi, hypermoderne globale datasentre, dynamiske tjenester og nye forretningsmodeller. Dagens nettskyløsninger inngår i en eller flere av følgende grupperinger:

  • IaaS (Infrastructure As A Service). Nettsky løsninger for de som jobber med IT-infrastruktur (servere, nettverk, etc)
  • PaaS (Platform as a Service). Nettsky løsninger for de som utvikler applikasjoner og annen programvare
  • SaaS (Software as a Service). Nettsky løsninger for alle oss andre. Dette er applikasjoner som lever på nettet og som er utviklet spesielt for internett bruk.  

De to første (IaaS og PaaS) er myntet på de som jobber med IT infrastruktur og applikasjonsutvikling. Så fremt du ikke jobber i IT-bransjen eller har en spesiell interesse for applikasjonsutvikling eller servere og datanettverk, så er dette sannsynligvis ikke relevant for deg og din bedrift.

Alle virksomheter i dag trenger applikasjoner som kan understøtte deres forretning på best mulig måte. Kontorstøtte-, økonomi-, bransje- og fagapplikasjoner. Applikasjoner som du og dine ansatte bruker hver eneste dag. Den beste og mest kostnadseffektive IT-løsningen oppnår du når disse applikasjonene "lever i skyen", dvs de er SaaS baserte. 

IaaS og PaaS er nettsky for IT bransjen. SaaS er nettsky for resten av oss, applikasjoner utviklet for internett og som lever på nettet.

Click to Tweet

Selv om SaaS er størst og har sterkest vekst av alle nettskyalternativene, så er det først og fremst IaaS og PaaS løsninger som får mest omtale i norske og internasjonale medier. Men det er kanskje ikke så rart siden dette er hovedarenaen til de virkelig store IT aktørene som Microsoft, Google, IBM og Amazon. De har bygget hypermoderne datasentre med aller siste skrik på server- og nettverksfronten, og bruker milliarder av dollar på å bli størst, og billigst

For store internasjonale selskaper med egne datasentre er dette første steg på veien til skyen. De kvitter seg med sin egen serverpark og flytter alt til en av disse hypermoderne datasentrene isteden. Men dette er kun første steg på veien til det endelige målet, nemlig å erstatte alle de gammeldagse applikasjonene med ekte nettsky utgaver, SaaS. Når alt er SaaS basert, vil de totale IT-kostnadene også bli dramatisk redusert.

Her i Norge har vi eksempler på virksomheter som kan halvere IT-kostnadene sine ved bytte til slike skyløsninger. For i en SaaS verden er drift, back-up, oppgraderinger og oppetidsgarantier allerede inkludert i abonnementet fra applikasjonsleverandørene selv.

Det betyr at virksomhetene kan kvitte seg med all IT infrastruktur og tilhørende driftsbehov, enten maskinparken befinner seg i egne lokaler eller inngår i et datasenter hos en ekstern IT-leverandør som en leieordning.  


De færreste norske virksomheter har store, egne datasentre med hundrevis av servere og applikasjoner. Det gjør valget enklere. De trenger ikke gå veien via et eksternt datasenter først, men kan velge å ta i bruk SaaS versjoner av applikasjonene sine med en gang. Enten SaaS versjoner fra de samme applikasjonsleverandørene de bruker i dag, eller fra en av deres konkurrenter. Her er det allerede mange å velge mellom, uansett bedriftsstørrelse og bransje.

SaaS er kongen

Når det gjelder nettsky, så er SaaS allerede kongen på haugen. Applikasjoner utviklet for internett vokser nemlig med rekordfart. I følge en nylig undersøkelse fra den globale nettverksgiganten Cisco så er 45 % av alle nettsky implementasjoner i dag SaaS baserte, sammenliknet med 42 % for IaaS og 13 % for PaaS. I 2019 vil tallene være 59 % (SaaS), 28 % (IaaS) og 11 % (PaaS).

Figur 1: Nettsky implementasjoner 2014 - 2019, i følge Cisco.

I løpet av de siste årene har vi snakket med hundrevis av ledere og IT-ansvarlige i norske virksomheter. De færreste kjenner til denne sterke SaaS utviklingen eller hvordan de, med relative enkle grep, kan redusere sine totale IT-kostnader. Samtidig er det svært stor nettsky forvirring blant norske ledere. Hva nettsky er, hvem som tilbyr hva, og hvordan nettsky bruk vil påvirke forretningen og de ansatte.

Dessverre har vi som jobber i IT-bransjen en stor del av skylden for dette. I vår iver etter å fortelle om nettskyen fortreffeligheter, blir de forretningsmessige og økonomiske fordelene ofte nedprioritert. Isteden fokuseres det på tekniske muligheter, hvilket datasenter som tilbyr de beste "nettsky" løsningene, og hvordan du kan få "alle skytjenester" fra en og samme IT-leverandør.

Det er ikke bare feil, men heller ikke spesielt relevant. Som leder trenger du svar på om bruk av IT i skyen kan bidra til å understøtte dine forretningsprosesser og nå dine mål. Hvis din IT-leverandør ikke kan hjelpe deg med dette, så er det kanskje på tide å vurdere noen andre?     

De aller fleste applikasjoner, uansett kompleksitet og bransje, vil være SaaS baserte innen 2018. Det gjelder også de applikasjonene du og din bedrift bruker i dag. Sannsynligvis er disse applikasjonene tilgjengelige i SaaS versjoner allerede. Det er noe du burde ta hensyn til hvis du ønsker en vurdering av nåværende IT-løsning for å få en bedre, og mer lønnsom, IT-hverdag for deg og dine ansatte.

Over the past several years, the software industry has been shifting to a cloud-first (SaaS) development and deployment model. By 2018, most software vendors will have fully shifted to a SaaS/PaaS code base. This means that many enterprise software customers, as they reach their next major software upgrade decisions, will be offered SaaS as the preferred option.

Frank Gens
Senior VP and Chief Analyst, IDC
Sep 29

Ledere må lære seg KISS

By Petter Løken | Ledelse

Mange ledere bruker fortsatt stammespråk og kompliserte begreper når de skal formidle viktig informasjon. Har de ikke hørt om KISS (Keep It Simple, Stupid)? 

Vi er på full fart inn i en digital hverdag hvor bedriftsledere må ha et mye mer aktivt forhold til teknologi enn tidligere. IT har gått fra å være et støtteverktøy i virksomheten til å bli en del av dens DNA. Det betyr at forretningsmodell, organisasjon og prosesser må designes og tilpasses for å utnytte dagens og morgendagens teknologi.

Teknologi-området kan virke skremmende på de fleste av oss. Utviklingen går lynraskt og det dukker stadig opp ny teknologi som kan få stor innvirkning på enhver virksomhet. Det gjelder også deg og din organisasjon.

"Teknologi-språk" ødelegger 

Vi som jobber som rådgivere innen ny teknologi og digitalisering vet at en vellykket innfasing av digitale løsninger i bedriften først og fremst handler om mennesker og organisasjon, ikke teknologi. Og da er "teknologi-språket" en av de største utfordringene. 

Teknologi er i ferd med å bli en integrert del i enhver forretning, og da er det viktig at alle forstår hva innfasing av ny teknologi betyr for virksomheten og for den enkelte. Kommunikasjonen må være enkel og forståelig med minst mulig bruk av tekniske begreper og faglige forkortelser.   

De aller beste lederne er direkte og enkle i sin kommunikasjon. Da er det også mindre rom for misforståelser. På mange måter praktiserer de KISS (Keep It Simple, Stupid). 

KISS har vært et begrep siden 1960-tallet, og kommer opprinnelig fra den amerikanske marinen. Prinsippet her er at de fleste systemer fungerer best hvis de er enkle. Jo enklere, jo bedre; Keep It Simple, Stupid. Siden den gang har en rekke virksomheter omfavnet ideen og utviklet produkter og prosesser med KISS som prinsipp.

Steve Jobs i Apple var en ihuga tilhenger av KISS og nærmest fanatisk i sin tilnærming for å gjøre Apples produkter så enkle som mulige. Eller som Jobs selv pleide å si; "It all comes down to this: Let’s make it simple. Really simple.”

Et personlig råd

Min avdøde svigerfar var en erfaren journalist i Financial Times. Han var også en sterk tilhenger av det enkle når det gjaldt formidling. "Less is more " var et uttrykk han brukte ofte. Han ga meg flere gode råd i starten av min karriere, og som jeg siden har prøvd å følge så godt jeg kan. Det har ikke vært lett. Å gjøre ting enkelt er noe av det vanskeligste jeg vet. 

Det var ett råd jeg husker spesielt godt. Selve rådet virker enkelt nok, men er veldig vanskelig å gjennomføre. Det er sjelden jeg lykkes helt men selv forsøket er bryet verdt. Rådet har med formidling å gjøre og er som følger:

  1. Skriv ned det du ønsker å kommunisere skriftlig eller muntlig. Innholdet kan egentlig være hva som helst men budskapet ditt burde være mer enn noen få setninger. Det kan f.eks. være en viktig sak du skal presentere på et kommende styremøte, et ukentlig statusmøte med ditt team eller gruppe, en ansatt samtale, et skriftlig innspill til ledergruppen, hovedbudskapet ditt på et kommende allmøte, et foredrag, etc. Jeg forutsetter at du er kjent med målgruppen din og eventuelle tidsrammer du må forholde deg til.
  2. Gjør en ny gjennomgang av teksten. Vær ærlig med deg selv og fjern alle ord, setninger og uttrykk som du mener ikke tilfører reell verdi. Til slutt står du igjen med en tekst som du mener absolutt ikke kan kuttes ytterlige. Hvert ord, punktum og komma har blitt nøye veid og må være med. Men det er nå den vanskelige jobben begynner...
  3. Nå skal du halvere teksten! Ja, du leste riktig. Kutt ytterligere 50 %. Ved første øyekast kan det virke umulig, men det tvinger deg til fokusere på budskapet ditt og det du virkelig ønsker å formidle.

Det er naturligvis ikke alltid mulig, eller ønskelig, å kutte hele 50 %. Men forsøket i seg selv er en veldig nyttig og lærerik øvelse. 

Jeg avslutter med en liten videosnutt som illustrerer hvordan kommunikasjon kan gjøres enkelt. Dette er fra et intervju med Steve Jobs og Bill Gates, i en tid hvor Microsoft og Apple samarbeidet. Se hvordan Gates vikler seg inn i uvesentlige og kompliserte forklaringer når han prøver å svare på et spørsmål, før Jobs overtar og viser hvordan det skal gjøres. 

Jobs var til tider en entusiastisk og svært dyktig historieforteller, og dette kommer også tydelig frem i denne videoen. Men det viktigste var han evne til å gjøre formidlingen så enkel som mulig. Dette er KISS i praksis.  

Aug 29

Digitalisering av virksomheten. 5 ledertips

By Petter Løken | Ledelse


Når bedriften din digitaliseres, så er det ikke teknologien som transformerer, det er hele virksomheten din. Det er først og fremst en kulturell og organisatorisk transformasjon hvor den digitale teknologien er katalysatoren. Dette representerer også en av de aller største lederutfordringene i overskuelig fremtid.

Digitaliseringsbølgen kommer stadig nærmere for de fleste av oss. I følge forståsegpåere så er nye aktører allerede på full fart inn i nær sagt alle bransjer, inkludert din. Disse nykommerne utnytter teknologi til å betjene et markedsbehov via digitale løsninger bedre, raskere og billigere enn deg. Budskapet er like enkelt som det er brutalt; Skal du overleve, er det ingen vei tilbake. Digitaliser eller dø.

Men den sterke digitaliseringsveksten, med økt bruk av roboter og kunstig intelligens (artificial intelligens - AI), byr også på store utfordringer for dagens ledere. Morgendagens marked vil se helt annerledes ut enn i dag. Hele bransjer som blir «disrupted», heldigitaliserte verdikjeder, globale konkurrenter og kompetansekrav som flere av dagens ansatte ikke har. Det er store omveltninger på gang og bare de beste vil overleve.

Hva betyr dette for deg som leder og hvordan kan du være best mulig forberedt på disse store endringene som vil komme? Her er 5 områder som det kan være verdt å se nærmere på.

1. Ledere må forstå IT

I vår nye digitale hverdag må enhver leder forstå hvordan forskjellige IT-valg vil påvirke egen virksomhet, marked, kunder og leverandører. Det er ikke lenger nok å overlate IT til en egen avdeling eller utpekte ansatte. I en digitalisert verden vil IT-forståelse være en forutsetning for å lede, uansett om du er en toppleder, mellomleder eller teamleder. Du har rett og slett ikke noe valg.

På samme måte som CIO-er/IT-sjefer trenger å «lære seg business» for å unngå å ende opp som utdøende «IT-vaktmestere», så forventes det at du kan diskutere IT-muligheter med dine IT-kyndige ledere og ansatte. Du må forstå hva forskjellige IT-valg innebærer for din egen virksomhet både på kort og lang sikt.

Ingen forventer at du skal lære deg programmering eller forstå alle tekniske begreper. Men du må kunne nok IT til å forstå IT-trender, hvilke IT-alternativer som finnes, og hvordan disse kan påvirke ditt marked, kunder og egen virksomhet.

2. Ledere trenger ansatte som kan både IT og business

IT er ikke lenger en isolert del av virksomheten, med egne IT-ansatte, men en integrert del av selve forretningen. Virksomheter vil i økende grad ha behov for ansatte som har relevant IT-forståelse kombinert med kunnskap om selskapets strategi, prosesser og tilhørende forretningssystemer. Ansatte som skjønner hvordan IT påvirker både bransjen og bedriften de selv jobber i. Det gjelder både ledere og ansatte for øvrig.

3. Roboter og AI blir lederens nye støttespillere

Roboter og Artifical Intelligence (AI) er fremdeles i sin spede begynnelse, men vi ser allerede nå konturene av hvilken enorm påvirkning dette vil ha på bedrifter uansett størrelse, bransje og geografi.

Ledere på alle nivåer må tilpasse seg til en verden med stadig smartere maskiner. De største endringene i bedriften din vil komme som en følge av programvareroboter, kombinert med AI.

Teknologien er nemlig kommet så langt at den ikke lenger bare kan erstatte mekaniske rutineoppgaver i bedriften. Snart vil de også overta mange av de administrative oppgavene som stjeler mye av tiden til dagens ledere. Og de gjør alt raskere, bedre og billigere. Dyktige ledere innser at roboter og AI vil være blant deres beste støttespillerne i fremtiden, og vil tilpasse sin virksomhet deretter.

4. Datadrevet. Ledere trenger riktig data for å treffe riktige beslutninger

Vi genererer data hver gang vi er online, bruker smart telefonen, kommuniserer med venner i sosiale medier og når vi handler. Vi etterlater digitale spor hver gang det skjer en eller annen digital transaksjon, og det er nesten alt mulig i disse dager. Enten det er jobb eller privat.

På toppen av dette, så er det også en meget sterk økning i maskin-genererte data. F.eks. blir data generert og delt når våre  “smarte” hjemmeapparater snakker med hverandre eller rapporterer tilbake til utstyrsprodusenten (i realiteten alle apparater og enheter som har en eller annen form for internett tilknytning).  I industrien er forskjellige maskiner, fabrikker og rigger rundt omkring i verden i økende grad ustyrt med sensorer som samler og videreformidler data.

Snart vil vi se selvkjørende biler på veiene med drøssevis av sensorer, GPS utstyr og annet elektronisk utstyr som vil generere og konsumere store mengder data. Det forventes at hver selvkjørende bil vil generere og konsumere opptil fire terabytes data i løpet av 8 timers kjøring. For å sette dette i perspektiv; fire terabytes data tilsvarer lagring av 1.2 millioner bilder. Det er mye data!

Det er ofte store mengder digitale data, både ustrukturerte og strukturerte, som ligger tilgjengelig i tabeller eller databaser hos de aller fleste virksomheter. Dataene kan trekkes ut av for eksempel sosiale medier, webkameraer, bildedatabaser, produktsporing, satellittbilder, trafikkoptimalisering, seismiske data eller kundedatabaser.

Større data analyse prosjekter bruker stadig oftere moderne verktøy som involverer kunstig intelligens og maskinlæring. Ved å lære datamaskiner å identifisere hva disse datamengdene representere – f.eks. med bildegjenkjenning eller naturlig språkprosessering ("natural language processing") – kan de identifisere mønstre og sammenhenger mye raskere og sikrere enn mennesker. 

Et viktig mål med slike data analyser er at ledere kan foreta bedre beslutninger basert på informasjon som virksomheten allerede har tilgang til i egne datakilder. Det har også en annen klar fordel: Fravær av menneskelige fordommer. Ledere trenger riktige data for å treffe riktige beslutninger.

5. Ledere må fokusere på endringskultur

Digitalisering i virksomheter blir altfor ofte beskrevet som en prosess hvor man integrerer bedre og mer moderne teknologi i den daglige driften. Men digitalisering er mye mer enn å ta i bruk siste skrik på teknologifronten. Når bedriften din digitaliseres, så er det ikke teknologien som transformerer, det er virksomheten din. Det er først og fremst en kulturell og organisatorisk transformasjon hvor den digitale teknologien er katalysatoren.

Hovedutfordringen for ledere vil derfor være å etablere og promotere en dynamisk og endringsvillig organisasjonskultur som står klar til å omfavne den nye digitale hverdagen. I en digital fremtid vil det ikke være plass for virksomheter som ikke raskt kan tilpasse seg nye markedstrender, endrede kundebehov eller imøtekomme og utfordre nye digitale tjenester fra konkurrenter.

Hvordan står det til med digitaliseringen i din egen virksomhet?

Jul 08

Har din virksomhet blitt et teknologiselskap?

By Petter Løken | Digitalisering , Ledelse

Stadig flere ledere omtaler sin egen virksomhet som teknologiselskaper, selv om de er kjent for noe helt annet. Dette ser ut til å omfatte selskaper i alle bransjer, fra banker og forsikringsselskaper til bilprodusenter, industriaktører og mediehus. Nå er de alle teknologiselskaper. 

I 2011 skrev entreprenør og investor Marc Andreesen en mye omtalt artikkel i Wall Street Journal med tittelen “software is eating the world.” Den opprinnelige artikkelen befinner seg bak WSJs betalingsmur, men innholdet er også tilgjengelig her.

Andreesens hovedpoeng i 2011 var at teknologifokus og innovasjon vil bli blant de viktigste konkurransefortrinnene for enhver virksomhet, uansett bransje. Hans spådom var at alle suksessfulle selskaper på sikt ville være teknologiselskaper. Han var tydeligvis inne på noe. Fem år senere, i 2016, var de 5 største selskapene i verden, målt i markedsverdi, alle teknologiselskaper.

Teknologi som premissgiver

I dag er situasjonen enda tydeligere. Teknologi har blitt selve drivkraften for en rekke svært vellykkede selskaper. Så godt som alle virksomheter i dag, uansett bransje, er avhengig av teknologi for å være konkurransedyktige og vokse.

Mange av dagens ledere går enda lenger. Økt bruk av teknologi er helt nødvendig hvis de skal overleve i overskuelig fremtid, sier de, både for liten og stor - og uavhengig av hvilken bransje man opererer i. 

Her hjemme på bjerget fikk Rune Bjerke, konsernsjefen i DNB, litt ekstra spalteplass i media tidligere i år da han fortalte at DNB var blitt et teknologiselskap og at DNBs 10 000 ansatte og tillitsvalgte er heldige om de er flere enn 5 000 om fem år, og at det er et under om de er mer enn 5 000 om ti år.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Ikke bare fra fagforeninger og forståsegpåere, men også fra Teknisk Ukeblad som syrlig kommenterte at DNB kanskje burde fokusere mer på oppetiden på sin egen nettbank enn på å fortelle omverdenen hvor flinke de hadde blitt på teknologi. De kunne også fortelle at "IT-selskapet DNB" ikke hadde en eneste teknolog i konsernledelsen på 13 personer

Men i disse dager ser det ut til å være mindre fokus på forskjellen mellom teknologiselskaper og andre selskaper rett og slett fordi denne forskjellen blir stadig mindre. F.eks. så regnes Tesla som et teknologiselskap som har gjort et solid innhogg i bilbransjen. Ford, BMW, Volvo og nær sagt alle andre bilprodusenter på sin side jobber febrilsk med å bli mer teknologikyndige.

Betyr det at alle er teknologiselskaper som tilfeldigvis opererer i bilindustrien?

De tradisjonelle bilprodusentene konkurrerer ikke bare med hverandre, men vil trolig merke enda sterkere konkurranse fra andre teknologiselskaper som Uber, Google og Tesla. Det er et kappløp og ingen vet hvem som vil lykkes best. Men de har alle noe til felles, de er teknologiorienterte. Nye biler som snart ser dagens lys vil være stappfulle med teknologi, mange vil dessuten være helt førerløse. Vi går spennende tider i møte.

Men selv om det skjer mye på teknologifronten hos selskaper internasjonalt, så er ikke situasjonen like oppløftende i Norge. I følge Aftenposten og Opinions teknologibarometer, som er gjennomført blant 500 ledere i ulike bedrifter, så er norske ledere naive og lever i sin egen boble

​Og det stopper ikke der for eksemplene er mange. Her er et par til. Norske ledere er på bunn i digitalisering, i følge denne undersøkelsen blant større selskaper. Innovasjon Norge mener riktignok at norsk næringsliv egentlig ønsker å digitalisere, men de vet bare ikke hvordan de skal gjøre det.

Slik blir din virksomhet et teknologiselskap

Men hva kreves for å bli et teknologiorientert selskap som setter deg og din virksomhet i førersetet. Det finnes ingen mirakelkur men ekspertene ser ut til å være enig om følgende 4 punkter: 

1. Det starter på toppen

Å lede en transformasjon til å bli et vellykket teknologiselskap er ikke en jobb som kan overlates til IT-sjefen din, uansett hvor dyktig han/hun er. Innsatsen og investeringen er såpass betydelig og krevende at både toppledelsen og styret må på banen. Og det er ikke nok at de er involvert, de må representere selve drivkraften for å sette den nye agendaen og sørge for at disse endringene faktisk blir gjennomført. 

2. Dyktige medarbeidere er viktigere enn noen gang

En viktig årsak til den raske veksten blant nye teknologiselskaper er at behovet for startkapital er mindre enn tidligere. De trenger ikke lenger kjøpe dyre servere og annen IT-infrastruktur for å komme i gang; datakraften de trenger får de levert som skytjenester, når de trenger det. Og de betaler kun etter forbruk. Ingen store investeringer der i gården.

Det betyr at de kan fokusere enda mer tid og krefter på å utvikle de beste produktene og tjenestene for sine kunder, sammen med andre dyktige kolleger. Hvis du skal bli et teknologiselskap, så konkurrerer du først og fremst med disse selskapene for å ansette de aller beste teknologihodene.

Det betyr ikke nødvendigvis at du må ansette dyktige programmere eller utviklere.  Men alle teknologiorienterte selskaper trenger ansatte som har en grunnleggende, sunn teknologikompetanse og innsikt nok til å forstå hvordan ny teknologi kan hjelpe nettopp din bedrift med å tilby enda bedre produkter og tjenester, bli mer kundeorientert, og samtidig gjøre dette mer effektivt og til en lavere kostnad enn før.

3. Teknologi må være en integrert del av selskapets kultur

I store teknologiselskaper som Microsoft og Facebook, så er rene teknologistillinger de mest ettertraktede, ofte også de best betalte. Slike selskaper vet å verdsette teknologikompetanse. 

Hvis ditt selskap skal lykkes med å bli mer teknologiorientert, så må teknologi også bli en viktig del av selskapets kultur. Vellykkede teknologiselskaper setter teknologi høyt på agendaen, og belønner medarbeidere som motiveres av teknologiens muligheter og hvordan dette kan forbedre selskapets produkter og tjenester til kundens beste.

4. Selskaper må være endringsvillige og manøvre seg raskt 

Teknologi bryter stadig nye barrierer, og de teknologiske nyvinningene skjer stadig raskere. Selskaper må våge å ta i bruk ny teknologi som kan forbedre kundeopplevelsen og selskapets produktivitet. Terskelen for å prøve ut ny teknologi har dessuten blitt vesentlig lavere enn før. Det er nå mulig å teste ut ny teknologi som har potensiale til å endre spillereglene i den bransjen nettopp du opererer i (disruptiv teknologi). 

I en verden i stadig endring, er det viktig at du og din organisasjon også omfavner endringer slik at det blir en del av hverdagen. Det er blitt en del av gamet hvor det eneste sikre er det usikre. Ved å ha et bevisst forhold til endringer vil du og dine medarbeidere bli bedre på å kontinuerlig tilby nye og bedre opplevelser for dine kunder.

Selskaper uten teknologifokus vil bli akterutseilt

Ledere kan ikke lenger betrakte IT og teknologi som en egen avdeling eller en separat støttefunksjon i selskapet. Brukt riktig vil teknologi gjennomsyre alle kriker og kroker i organisasjonen din. Kundene dine vil få enda bedre løsninger og du vil kunne drifte selskapet bedre og mer kostnadseffektivt enn tidigere.

For å lykkes, må du ha en tydelig strategi, forstå hva slags kompetanse du trenger og våge å eksperimentere med teknologi i en tidlig fase. Du må tørre å prøve og feile slik at ditt selskap ikke står igjen når toget går. Ligger du i stedet litt i forkant av utviklingen, tester ut ny teknologi raskt og har evne til å snu deg rundt, da blir det lettere å henge med.

Over tid vil dette være helt nødvendig for å være konkurransedyktig. Hvis ikke, vil du oppleve at kundene dine velger løsninger fra andre leverandører som gjør dette bedre og billigere enn deg. Dette vil være teknologiselskaper som angriper din bransje, og på din bekostning - hvis du sover i timen.

Å drive bank i det 21. århundre handler like mye om å ta i bruk ny teknologi som det å vurdere kredittrisiko eller å utbetale lån. Teknologi endrer hvordan produkter og tjenester utvikles, hvordan forretningsmodellene vris og forandres – og hvilke samarbeidspartnere eller nedslagsfelt en bank kan ha.

Rune Bjerke, Konsernsjef DNB                     




Oct 11

Digitaliseringen har begynt å spise ansatte

By Petter Løken | Digitalisering

De som først merker digitaliseringen er enkelte ansatte. Enten hos deg eller hos din konkurrent. Digitalisering spiser ansatte som representerer manuelle og tidkrevende arbeidsprosesser. De erstattes med digitale prosesser og løsninger. Resultatet er en mer effektiv og lønnsom virksomhet med færre ansatte, og som regel et enda bedre produkt- og tjenestetilbud. 

Digitaliseringsbølgen kommer stadig nærmere for de fleste av oss. I følge forståsegpåere så er nye aktører allerede på full fart inn i nær sagt alle bransjer, inkludert din. Disse nykommerne utnytter teknologi til å betjene et markedsbehov via digitale løsninger bedre, raskere og billigere enn deg. Budskapet er like enkelt som det er brutalt; Skal du overleve, er det ingen vei tilbake. Digitaliser eller dø. 

Noen bransjer har allerede merket hvor brutal digitaliseringen kan være. Tenk Spotify (musikk), Über (taxi) og Airbnb (overnatting). De endrer hele bransjer ved å utnytte teknologi for å levere en tjeneste som setter brukeren i sentrum. Konkurransen blir knallhard, og den er i økende grad global.

Bare spør Schibsted. Nyheten om at Facebook starter en ny rubrikk-tjeneste, kalt «markedsplass», skrellet nylig bort 2,8 milliarder kroner av selskapets børsverdi. Årsak? Aksjemarkedet frykter at Facebook og deres nye tjeneste på sikt vil redusere verdien av Schibsteds annonseplasser, hvilket står for omtrent 25 prosent av den totale omsetningen. 

Enkelte ansatte merker det først

Men digitaliseringen handler ikke bare om nye selskaper som ryster og «disrupter» hele bransjer. For de aller fleste vil digitaliseringen først merkes på andre måter. 

Det starter innenfra i virksomheten, og det er de ansatte som angripes. For digitaliseringen er like grådig som den er effektiv. Den spiser ansatte som representerer manuelle og tidkrevende arbeidsprosesser, og erstatter disse med digitale prosesser og løsninger. Enten finnes det andre, verdiøkende funksjoner og arbeidsoppgaver for disse ansatte, eller så blir de overflødige. Digitalisert bort.  

Prosessomstrukturering og optimalisering av arbeidsprosesser er naturligvis ikke noe nytt. Bedrifter har hatt fokus på dette i årtier. Men den raske IT uviklingen har endret mye. State-of-the-art IT har blitt svært fleksibelt, intuitivt, kraftig, og ikke minst enkelt tilgjengelig for alle type ledere - uansett stillingsnivå og funksjon. Teknologikjøp er ikke lenger forbeholdt IT-ansvarlige og IT-avdelinger. 68 % av kjøpene kommer nå fra andre budsjetter i organisasjonen. Økt bruk av nettskyen er den underliggende årsaken, den representerer selve grunnmuren i all digitalisering

Roboter og AI

Men dette er bare begynnelsen. For nå er roboter og Artificial Intelligence (AI) i ferd med å overta flere av jobbene våre, skal vi tro ekspertene.

Ordet «robot» får de fleste til å tenke på fysiske maskiner med mekaniske armer og bein. Her har det allerede skjedd mye, spesielt de siste årene. Eksempelvis benytter Amazon i dag 30.000 roboter på sine lagre rundt omkring i verden. Det er allerede 25 % av den lagerbaserte arbeidsstyrken (for ordens skyld; resten er mennesker, selv om dette antallet også forventes å synke i tiden fremover).

Men den virkelig store endringen i arbeidslivet er fremveksten av programvareroboter, dvs. roboter som befinner seg inne i datamaskiner. Som kjent tar ikke roboter ferie og blir ikke syke som oss mennesker. Og det beste av alt for arbeidsgiveren er at roboter på sikt nesten ikke koster noenting i forhold til å lønne mennesker for å gjøre samme jobben.

I en undersøkelse fra OpusCapita, gjennomført i 74 hovedsakelig europeiske virksomheter, kommer det frem at 81 prosent av alle respondentene mener at robotprosessautomatisering (RPA) og AI vil ha betydelig innvirkning på deres virksomhet innen de neste fire årene.

Men det stopper ikke der. I følge kilder oppgitt i en nylig Nettavisen artikkel så kan opptil 2 milliarder arbeidsplasser forsvinne innen 2030 pga. roboter og automatisering. Det er omtrent 50 % av alle jobber globalt i dag. 

Oxford har forsøkt å analysere fremtiden til 702 forskjellige yrkesgrupper, og sett på hvor lett de kan byttes ut av automatisering i tiden fremover. 170 av yrkesgruppene har ifølge rapporten over 90 prosent sannsynlighet for å forsvinne mens 58 prosent av yrkesgruppene forsvinner med over 50 prosent sannsynlighet. Vi snakker da om ting som lærerassistenter, personer i salg, byggeinspektører, finansrådgivere, slakteriarbeidere, sveisere, mekanikere, IT-support, postmenn, frisører, etc.

2 milliarder arbeidsplasser vil forsvinne innen 2030 som en følge av roboter og automatisering.

Thomas Frey
Senior Futurist, DaVinci Institute

Tøffere lederkrav

Men den sterke digitaliseringsveksten, med økt bruk av roboter, byr også på store utfordringer for dagens ledere. Morgendagens marked vil se helt annerledes ut enn i dag. Hele bransjer som blir «disrupted», heldigitaliserte verdikjeder, globale konkurrenter og kompetansekrav som flere av dagens ansatte ikke har. Det er store omveltninger på gang og bare de beste vil overleve. 

De to viktigste våpnene til morgendagens ledere er tilpasningsdyktighet og kloke medarbeiderhoder med kompetanse som supplerer og utnytter økt bruk av automatiseringen i virksomheten. IT- og teknologikompetanse vil bli stadig mer viktig, men da i kombinasjon hvordan virksomheten kan utnytte og bruke moderne teknologi i forretningen. Virksomheter trenger flere IT-strateger med pragmatisk forretningsforståelse, ikke IT-vaktmestere som uansett vil bli digitalisert bort.  

Flere av de kjente oppstartsselskapene i IT-sektoren gir litt bedre innsikt i hva vi kan vente oss. Disse selskapene jobber og tenker globalt, skalerer tjenester og kostnader opp og ned i takt med behovet, og utnytter teknologien til det fulle. Og de har svært få ansatte. Her er noen eksempler:    

  • Instagram: Facebook betalte 1 milliard dollar i 2012 for Instagram og deres 13 ansatte.
  • WhatsApp: I 2014 betalte Facebook 19 milliarder dollar for WhatsApp og deres 55 ansatte.
  • Facebook,  verdens femte mest verdifulle selskap, hadde kun 6.000 ansatte i 2013 (antall ansatte har økt til ca. 12.000 ved inngangen til 2016). 

Til sammenlikning hadde Kodak på det meste 145.000 ansatte. Kodak var bedriften som i sin tid hadde 90 prosent av verdensmarkedet for film og fotokjemikalier, og i tillegg også var verdensledende på enklere fotoapparater. Kodak ventet for lenge med å kaste seg på digitalkamera bølgen i i frykt for å ødelegge sin egen, kjemibaserte filmvirksomhet som hvert år feide hundrevis av millioner dollar inn i Kodak-kassen.  

Det ble også selskapets bane. De ble «disrupted».

Aug 11

Trenger du IT-leverandøren din?

By Petter Løken | Digitalisering

Når bedriftens applikasjoner er skybaserte, forsvinner behovet for egen installasjon, oppgraderinger, back-up og drift av servere, nettverk og applikasjoner. Da trenger du heller ikke leverandører som tilbyr slike tjenester. Er IT-leverandøren din blant disse?

Jeg har vært heldig å bli kjent med mange flinke IT fagfolk gjennom årenes løp. De fleste har meget god kompetanse på IT-infrastruktur og drift, eller har spesialisert seg på prosjektleveranser og oppgraderinger av forskjellige forretningsapplikasjoner. Dyktige fagfolk, med lang erfaring.

IT-leverandører med gårsdagens tjenester 

Ser man på den norske IT-bransjen i dag, så har brorparten av dagens IT-leverandører basert sin egen forretningsvirksomhet på akkurat denne type kompetanse. De er driftsleverandører, systemintegratører og applikasjonsforhandlere. 

Men nå har disse leverandørene fått en helt ny type konkurrent. Nei, jeg tenker ikke på nye internasjonale aktører som også leverer slike tjenester. Trusselen kommer som en følge av den teknologiske utviklingen. For nå blir nemlig alle applikasjoner utviklet for internett, dvs de blir nettbaserte. På fagspråket kalt SaaS (Software as a Service) eller "cloud native".

Når applikasjonen er skybasert så er drift og oppgraderinger allerede inkludert i lisensen. Alt er priset som abonnementstjenester, pr. bruker pr. måned, og levert fra applikasjonsleverandørene selv - direkte over internett. Det betyr at du ikke lenger trenger driftsleverandører og applikasjonsforhandlere som har spesialisert seg på back-up, drift og oppgraderinger.

Alle applikasjoner blir skybaserte

Applikasjoner før SaaS krevde installasjon på egne servere, enten i kundens lokaler (kalt «on premise») eller i et datasenter hos en driftsleverandør (også kjent som ASP, hosting eller norske «skytjenester»).

Slike IT-løsninger betydde at du betalte for all IT-infrastrukturen. Enten kjøpte du alt IT-utstyret selv (servere, nettverk og tilhørende lisenser) eller betalte leie til en driftsleverandør for bruk av IT-infrastrukturen i deres datasenter. 

Applikasjonslisensene kom naturligvis i tillegg. Det samme gjaldt installasjon, oppgraderinger og feilrettinger. God forretning for alle involverte IT-leverandører. 

Mange virksomheter i Norge bruker fortsatt slike gammeldagse versjoner av applikasjonene på jobben, fra kontorstøtte (mail, ms office, etc) til kundepleie/CRM, økonomi, logistikk og andre forretningsapplikasjoner.

De aller fleste applikasjoner tilbys allerede nå som skyversjoner (SaaS). Det er uansett en bedre og mer brukervennlig løsning for deg og dine medarbeidere. Og dessuten vesentlig rimeligere. Virksomheter som bruker skyversjoner av sine applikasjoner kan nemlig halverere de totale IT-kostnadene

Hvordan er situasjonen i din virksomhet?

Jun 25

Slik unngår du dyre IT-avtaler

By Petter Løken | Digitalisering

Det er spesielt to forhold som kjennetegner dyre IT-avtaler: 1. Lang bindingstid. 2. For stor fokus på eksisterende IT-løsning og status quo. I disse dager er det heldigvis enkelt å velge bort begge deler, og samtidig få en bedre og vesentlig rimeligere IT-løsning med på kjøpet.

1. Bindingstider som koster

Jeg møter ofte ledere som ønsker seg en enklere og rimeligere IT-hverdag men som ikke kan endre IT-kurs med det første pga. tidligere IT-investeringer eller bindende IT-avtaler. 

Det kan være investeringer i viktige applikasjoner (for eksempel ERP/økonomi løsninger eller bransje/fag applikasjon), HW løsninger (IT-infrastruktur med servere og nettverk) eller bindende avtaler med ekstern IT-leverandør (driftsleverandør, applikasjonsleverandør eller deres forhandler).

I mange tilfeller er dette IT-investeringer med 3 til 5 års horisont, eller avtaler som er inngått med IT-leverandør med tilsvarende lang bindingstid.  

Det har historisk vært en "kjent sannhet" i IT-bransjen at potensielle kjøpere vurderte IT som en investering på lik linje med andre driftsmidler, typisk 3 til 5 års levetid. Dette "investeringssynet" hadde forplantet seg til stort sett alt som hadde med IT å gjøre, uansett om det gjelder lisenser, større prosjekter eller drift & support.  

Betaling av lisenser har som regel vært årlige men i praksis har "bindingen" ofte vært mer omfattende pga. "stilltiende samtykke". Dvs. du måtte f.eks. gi skriftlig beskjed i september i et gitt år hvis du ønsket å si opp eller gjøre endringer, ellers ble lisensavtalen automatisk forlenget med 12 måneder fra årsskiftet. Her var det viktig å være på vakt!

Driftsavtaler med ekstern IT-leverandør har vært verre, her har normen vært bindingstider på 3 til 5 år. Låst til masten i hele perioden. Ganske håpløst, sett med dagens øyne hvor bedre og vesentlig rimeligere IT-løsninger dukker opp på løpende bånd. Men nå er det nye tider.  

I dag er de fleste IT-produkter erstattet av tjenester. IT-avtaler har 1-3 mnd. oppsigelse, og er bedre og billigere enn forgjengerne.

Click to Tweet

I praksis trenger du kun 2 type IT-avtaler:

  • Lisensavtale (abonnement) for de applikasjonene bedriften din benytter
    Dette er såkalte SaaS applikasjoner (Software as a Service), dvs. applikasjoner som er utviklet for, og lever i, skyen. Det er ofte applikasjoner fra de samme leverandørene som du allerede bruker i dag (kontorstøtte, økonomi, bransje- eller fagapplikasjon). Men dette er SaaS utgaver av disse applikasjonene.

    F.eks. for alle virksomhetens kontorstøtte behov (e-post, filhåndtering, MS Office, nettmøter, videokonferanse, etc) så leverer Microsoft tjenesten Office 365 til en fast pris pr. bruker pr. måned. Virksomheten kan selv øke eller redusere antall brukere etter behov. Samme type lisensordning gjelder for de andre SaaS baserte applikasjonene virksomheten din trenger.  ​
  • Forvaltning, IT-koordinering og support
    Dette er aktuelt hvis du ønsker å bruke en ekstern leverandør som ivaretar disse funksjonene for deg (tenk: din personlige IT-avdeling som ivaretar alle bedriftens IT-behov til enhver tid). Alternativet er å benytte egne ansatte til å gjøre alt dette. Benytter du ekstern leverandør så burde dette være til en fast pris pr. bruker pr. måned, inkludert brukerstøtte. Som med lisensavtaler så vil også dette være en løpende avtale. Her vil det også være mulig å øke eller redusere antall brukere etter behov (vekst eller nedbemanning), og kun betale deretter.  

Og det er alt! Siden applikasjonene er SaaS-baserte (nettsky), så trenger du heller ikke inngå avtaler med andre IT-leverandører for drift, back-up, oppgraderinger og oppetidsgarantier av IT-løsningen din. Alt dette er allerede inkludert i de abonnementsbaserte lisensavtalene dine.   

2. For mye fokus på eksisterende IT-løsninger og status quo

Vi opplever dessverre ofte at bedrifter ikke i tilstrekkelig grad har tatt innover seg endringene som har skjedd, og skjer, i IT-bransjen i nyere tid. Den viktigste, og mest dramatiske, IT-utviklingen for alle typer virksomheter er den sterke veksten innen nettsky og skybaserte applikasjoner (SaaS).

Virksomheter som først og fremst fokuserer på eksisterende IT-løsninger og status quo går glipp av de mulighetene disse nye IT-løsningene representerer, med vesentlig lavere IT-kostnader og mer brukervennlige og enklere IT-løsninger. Det er som regel to forhold som går igjen her:

A. Begynner i feil ende
Virksomheten har satt i gang en prosess som kun berører en del av IT-løsningen uten å se på det totale bildet. Bakgrunnen er som regel at det ikke har vært en god IT-strategisk prosess i forkant. Strategien er enten fraværende eller  ikke oppdatert (strategidokumentet har i realiteten blitt "lagt i skuffen").

Slike tiltak kan for eksempel være bytte av IT-driftsleverandør eller vurdering av ny applikasjonsleverandør. IT-løsningen for øvrig er den samme som før. Det er først og fremst fokus på valg av ny IT-leverandør, ikke på den totale IT-løsningen og hvordan dette kan understøtte virksomhetens forretningsprosesser. Kostnadsmessig er det sjelden mye å hente på en slik tilnærming. 

B. Sammenlikner ikke "epler med epler"
Nye IT-løsninger med bruk av nettsky og SaaS har en stor påvirkning på bedriftens totale IT-kostnader. Det vil ikke bare være vesentlig rimeligere enn mange av dagens utdaterte IT-løsninger, men for mange ledere vil det også være en ny måte å "kjøpe IT" på. Tjenester, ikke produkter. Løpende kostnader, ikke investeringer. Capex til Opex.

Det er ikke alltid lett å sammenlikne gårsdagens IT-løsninger med disse nye. Vi har sett eksempler på flere beregninger som dessverre ikke sammenlikner "epler med epler". For å illustrere:

La oss anta en bedrift bruker e-post og MS Office fra Microsoft. De ansatte deler dokumenter, bilder, etc fra en felles filserver. Alt er installert på bedriftens egen IT-infrastruktur (servere, nettverk og pc-er) eller i et datasenter hos en ekstern driftsleverandør. Alt dette, og mer, kan nå erstattes av Microsofts skyalternativ Office 365 (e-post, filhåndtering, MS Office, nettmøter, videokonferanse, etc). Men mange gjør kun en direkte sammenlikning av lisenskostnader for begge disse alternativene før de konkluderer med hvilken løsning som er billigst.

Det blir feil! For den gammeldagse løsningen må minst følgende også regnes inn, i tillegg til selve lisenskostnadene:

  • Kostnader for egen IT-infrastruktur (servere og nettverk) eller tilsvarende leie fra driftsleverandørens datasenter
  • Oppgraderinger av applikasjoner og annen programvare, reflektert både i lisenskostnader + konsulenthonorar fra driftsleverandør og forhandler av applikasjonsleverandøren. Noen må jo gjøre oppgraderingsjobben, og det koster.
  • Løpende drift, vedlikehold og back-up av IT-løsningen fra egne ansatte eller ekstern leverandør.

Hvor mye kan du spare?

Dette varierer, naturligvis. Det kommer bl.a. an på hvor kompleks og omfattende IT-løsningen er, hvilke applikasjoner og IT-avtaler dere har i dag, og hvor mange IT-brukere dere er. I tillegg vil det alltid være noen få virksomheter som har helt spesielle IT-behov. Her vil en IT-løsning uansett koste noe mer. Men dette er unntakene. På generelt grunnlag skal en IT-løsning i dag helst ikke overstige kr. 1.000 pr. bruker pr. mnd. For virksomheter med enklere IT-behov, vil de totale IT-kostnadene være lavere.   

Bortsett fra ansattes PC-er og nettbrett/mobil, samt bedriftens skrivere og bredbånd, skal alle IT-kostnader være inkludert i et slikt regnestykke. Dvs. hardware investeringer, system- og applikasjonslisenser, oppgraderinger, IT konsulentbistand, IT-drift og vedlikehold, brukerstøtte og support, back-up, egne ansatte/IT årsverk, etc. Eventuelle investeringer regnes over 3 år.

Hvordan står det til med IT-løsningen i din egen virksomhet? Og hvor mye betaler du - egentlig?

May 19

Kvitt deg med IT-sjefen

By Petter Løken | IT kuttisme

IT-sjefer som bruker det meste av tiden sin på IT infrastruktur og serverdrift, har gått ut på dato. Virksomheter har ikke behov for slike tjenester lenger, uansett om det tilbys fra driftsleverandører eller egne ansatte. Det er dyrt, gammeldags og helt unødvendig.

Overflødige IT-sjefer
Jeg kjenner mange dyktige IT-sjefer. De kan masse om servere, nettverk, oppgraderinger, back-up og IT-drift for øvrig. Problemet er bare at slik kompetanse blir stadig mindre etterspurt. På sikt vil markedet for slike tjenester bli helt marginalisert.

Bakgrunnen er at virksomheter ikke lenger trenger servere og annen IT-infrastruktur for å bruke applikasjonene sine. Disse leveres isteden som skytjenester fra applikasjonsleverandøren selv, og her er oppgraderinger, back-up og oppetidsgarantier allerede inkludert.

De eneste fremtidige arbeidsgiverne for slike IT-sjefer vil være bedrifter som selv tilbyr IT-infrastruktur tjenester i en eller annen form. Ingen andre vil ansette personer med kompetanse som allerede er på vei ut, uansett hvor flinke de er. Synd, men slik er nå en gang markedsmekanismene. Tilbud og etterspørsel.

Hvor mye koster egentlig IT-sjefen?
Det har blitt vanlig å beregne IT-kostnader pr. ansatt, eller mer presist pr. IT-bruker da enkelte bedrifter også kan ha ansatte som ikke bruker IT til daglig. I dette eksempelet antar vi at alle ansatte også er IT-brukere. Kjøp av PC-er/arbeidsstasjoner, skrivere og bredbånd er ikke med i regnestykket. Men dette vil være det samme uansett hvilken IT-løsning man benytter (med eller uten IT-sjef).

I følge SSB var gjennomsnittlig månedslønn i 2105 for heltidsansatte innen næringen “tjenester tilknyttet informasjonsteknologi”, underkategori IT-tjenester, på kr. 54.200. Sosiale kostnader (arb.giv.avgift, pensjon, etc) er fra 25 % – 35 %. Vi er  konservative og bruker 25 % her. Det betyr kr. 67.750 pr. mnd. For bedrifter med IT heltidsansatte, så er det en tommelfingerregel at det i gjennomsnitt er ca. 1 IT-heltidsansatt pr. 40 ansatte i bedriften. Det kan naturligvis variere, men dette er gjennomsnittstall.

I så fall vil 1 fulltids IT-ansatt innebære en kostnad på kr. 1.694 pr. ansatt pr. mnd. Og det er før alle direkte IT-kostnader er tatt med (system- og applikasjonslisenser, oppgraderinger, IT konsulentbistand, etc). Disse kostnadene kommer i tillegg.

Vi har gjort IT kostnadsberegninger på hundrevis av forskjellige virksomheter og har eksempler på bedrifter med IT-kostnader under 1.000 kr. pr. bruker pr. mnd. Da er også alle IT-kostnader inkludert!

IT-sjefens dilemma
Tidligere “konkurrerte” IT-sjefen i større grad med andre driftsleverandører. Disse tilbød IT-drift og tilhørende tjenester fra sitt eget datasenter og kunne dermed oppfattes som en trussel mot IT-sjefens eget ansvarsområde. Presset økte på IT-sjefen. Driftsleverandører hadde flere ressurser som kun fokuserte på drift- og supportoppgaver. De tok aldri ferie, ble aldri sykemeldt og slo aldri av telefonen. De gjorde rett og slett denne jobben bedre enn IT-sjefen.

Men nå har både IT-sjefen og disse driftsleverandørene fått en ny konkurrent, og denne gangen er det alvor!

Konkurrenten heter SaaS (Software as a Service), dvs. applikasjoner som er utviklet for internett og lever “på nettet”. Vi snakker om applikasjonene du og dine ansatte bruker hver eneste dag, fra MS Office og mail til økonomi-, logistikk-, bransje- og forretningsapplikasjoner. De leveres som tjenester direkte over nettet – fra applikasjonsleverandørene selv.

Ingen servere eller installasjoner. Du logger deg på fra nettleseren din, og så er du i gang. Og her er oppgraderinger, back-up og oppetidsgarantier allerede inkludert. Det betyr at virksomheten heller ikke trenger en IT-sjef som jobber med selskapets IT-infrastruktur og serverdrift. Eller benytte en ekstern driftsleverandør som leverer slike tjenester. Disse tjenestene er nemlig blitt overflødige. På samme måte som den tradisjonelle IT-sjefen.

Trenger du en IT-sjef?
Det korte svaret er nei. Den tradisjonelle IT-sjefen, med fokus på IT infrastruktur og serverdrift, er allerede gått ut på dato. Samtidig ser vi at IT får en stadig mer sentral rolle i alle virksomheter, uansett bransje og størrelse. IT er ikke lenger en isolert del av virksomheten, med egne IT-ansatte, men en integrert del av selve forretningen. Digitalisering er det nye moteordet her. Du vil garantert høre mer om dette i tiden fremover.

Virksomheter vil i økende grad ha behov for ansatte som har relevant IT-forståelse kombinert med kunnskap om selskapets strategi, prosesser og tilhørende forretningssystemer. Ansatte som skjønner hvordan IT påvirker både bransjen og bedriften de selv jobber i. Det gjelder både ledere og ansatte for øvrig.

Virksomheter trenger ikke lengre en IT-sjef men derimot forretningsorienterte ledere med meget god IT innsikt og forståelse.

.

Mar 23

– Kill your darlings

By Petter Løken | IT kuttisme

For bedrifter vil bruk av nettsky bli minst like viktig som Facebook, Netflix og Spotify har vært for privatpersoner så langt. Som leder trenger du å vite hva bruk av nettsky vil innebære for din virksomhet og dine ansatte, og hvordan dette bidrar til å redusere de totale IT-kostnadene med minst 50 %.

IT-endringer som påvirker deg og din virksomhet
Noen ganger skjer det såpass store endringer på IT-fronten at det vil påvirke deg og din virksomhet, uansett hva du gjør. Nei, jeg snakker ikke om nye forretningsmodeller fra selskaper som Netflix, Spotify eller Uber. Disse tilbyr riktignok spennende tjenester hvor ny teknologi er et viktig konkurransefortrinn. Men dersom dere ikke jobber med tv, musikk eller drosjevirksomhet, så vil disse tjenestene neppe ha særlig betydning for hvordan du og dine driver forretningen i dag.

Bruk av nettsky i bedriftsmarkedet er derimot en slik endring, og dette berører alle virksomheter uansett størrelse og bransjetilhørighet. Denne endringen er allerede i gang og forventes å bli større og mer omfattende enn først antatt.

Det beste, og absolutt rimeligste, nettsky alternativet for virksomheter er når applikasjonene dere bruker til daglig leveres som skytjenester. Dvs via internett, direkte fra applikasjonsleverandørene selv. Dette fungere på samme måten som du og jeg gjør når vi logger oss på Facebook, nettbanken og liknende applikasjoner vi bruker utenom jobben. Dette kalles SaaS løsninger (Software as a Service). Bruk av nettsky på denne måten kan alene redusere de totale it-kostnadene med minst 50 %.

Stillinger som digitaliseres – og forsvinner
Men dette er bare begynnelsen. Når applikasjonene “lever i skyen”, så har du også lagt grunnlaget for økt bruk av digitalisering og automatisering. Nye måter å dele informasjon på. Enklere, bedre og mer kostnadseffektivt. Effektivisering av arbeidsprosesser ved hjelp av IT. Det kan gi betydelige kostnadsreduksjoner som gir umiddelbar effekt på bunnlinjen.

En rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet har analysert hvordan slik digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiden fremover. I følge rapporten vil praktisk talt alle yrker bli berørt. IT-ansatte og kontor/administrasjon medarbeidere er aller mest utsatt. Her er de mest vanlige (sannsynligheten for at disse stillingene forsvinner/blir “digitalisert” er oppgitt i parentes):

Driftsteknikere/IKT (78 %), personalkontormedarbeidere (90 %), resepsjonister (96 %), kontormedarbeidere (97 %), regnskapsmedarbeidere (97 %), lønningsmedarbeidere (97 %) og regnskapsførere (98 %).

Hvor mange slike stillinger finnes i din virksomhet, og hvor effektive er de egentlig?

Stadig flere ser hvordan riktig bruk av IT kan gi virksomheten et konkurransefortrinn. Bedre og mer effektive tjenester og leveranser, med færre ressurser enn tidligere. Teknologien og kunnskapen er allerede tilgjengelig. Hvis din bedrift ikke gjør noe med det, så kan du ikke forvente at konkurrentene dine er like avventende.

– Kill your darlings
Bruk av skytjenester og økt digitalisering betyr som regel endringer i organisasjonen. Det kan berøre hele forretningsområder, avdelinger eller enkelte ansatte direkte. Dette er krevende prosesser. Medarbeidere blir berørt, ingen liker endringer. Det vet enhver leder.

Men noen ledere velger allikevel å ikke gjennomføre slike endringer. De har kanskje selv investert mye tid og krefter på dagens løsning eller vegrer seg for å utfordre ansatte som berøres av endringene. Det kan også være at dagens løsning stort sett fungerer greit. Hvorfor endre på noe som man tross alt vet virker? Det korte svaret er at slike endringer betyr at selskapet vil bli mer konkurransedyktig, og enda mer lønnsom.

«Kill your darlings» kaller de det på engelsk. Ta livet av yndlingene dine. Sitatet brukes ofte av skribenter men er også godt kjent blant mange ledere i næringslivet. Kjente forfattere praktiserer dette hele tiden. Selv om de liker noe de har skrevet veldig godt, så er det ikke sikkert at det passer inn i historien som helhet. Da kutter de denne delen av teksten. Historien er alltid viktigst.

Dyktige ledere gjør det samme. De er hele tiden på jakt etter nye og bedre måter å drive forretningen på, i tråd med den strategiske retningen som selskapet har valgt. Nettsky og økt digitalisering gjør virksomheter mer konkurransedyktige og reduserer kostnadene. Men dette vil også utfordre avdelinger og medarbeidere for øvrig som kan føle seg truet av disse endringene.

Da gjelder det å være sterk, selv om du kanskje føler deg mest komfortabel med status quo. Gjør det som er best for selskapet. Kill your darlings.

.

Feb 17

Skyforvirret? Slik velger du riktig IT-løsning i skyen

By Petter Løken | IT kuttisme

“Alle” i IT-bransjen snakker om fordelene ved bruk av nettsky eller skytjenester. Men stemmer dette, og hvordan finner du ut om bruk av slike løsninger virkelig lønner seg for din bedrift? Her er vår oppskrift.

1. Få på plass en definisjon som ikke krever egen forklaring fra en teknolog
2. Basert på denne definisjonen; skaff en oversikt på skyløsninger som er relevante for din virksomhet
3. Gjør en sammenlikning av din IT-nåsituasjon med det beste skyalternativet

1. Hva er en skyløsning?
Få avklart dette først. Dessverre er de fleste definisjoner tekniske, utarbeidet av teknologer, for teknologer. De er ikke spesielt relevante for beslutningstakere som først og fremst ønsker å vite hvordan slike løsninger kan effektivisere sin egen virksomhet, og hvor mye det egentlig koster. Det beste er å benytte en så enkel og vidtgående definisjon som mulig. Her er en grei definisjon vi pleier å bruke selv: Skytjenester, nettsky, cloud computing eller cloud er ulike navn på IT-tjenester levert via internett. Punktum. Ok, da er definisjonen på plass. La oss se nærmere på hva som slags skyløsninger som finnes “der ute”.

2. Skyløsninger for bedrifter
Skyløsninger i bedriftsmarkedet kan i realiteten deles inn i 2 hovedgrupper:

Hovedgruppe A:
Skyløsninger som også inkluderer applikasjonene du trenger i din bedrift (MS office, mail, økonomi/ERP, crm, etc).

Hovedgruppe B:
Alt annet, dvs alle andre IT-tjenester som leveres via internett. De aller fleste av disse representerer forskjellige skybaserte “byggeklosser” som brukes av aktører i IT-bransjen, fra infrastruktur (servere, nettverk, lagring, etc) til plattformer og verktøy for de som driver med applikasjon- og programvareutvikling. Skytjenester i denne hovedgruppen kan også være aktuelle for selskaper som har eget datasenter eller serverpark og som ønsker å flytte hele eller deler av dette “ut i skyen”. I hovedgruppe B florerer tekniske begreper som IaaS (Infrastructure as a Service), PaaS (Platform as a Service), private cloud, hybrid cloud, cloud storage, etc.

Disse skytjenestene er først og fremst de store IT-gigantenes arena som domineres av en håndfull IT-leverandører, deriblant Amazon, Microsoft og Google. De har gjort investeringer i milliardklassen med hypermoderne datasentre og skaleringsmuligheter for sine skytjenester som norske datasenter leverandører bare kan drømme om.

For de aller fleste virksomheter vil imidlertid skyløsninger være ensbetydende med de du finner i hovedgruppe A, dvs de som også omfatter applikasjoner. Det er applikasjoner du og dine ansatte bruker hver eneste dag. Hva slags underliggende infrastruktur er mindre viktig, så lenge applikasjonene virker som de skal og du har full tilgang til applikasjoner og egne data via internett uansett sted, tid og enhet (pc/mac, nettbrett eller mobil).

La oss se nærmere på skyløsningene i hovedgruppe A.

Hovedgruppe A: Skyløsning #1 (“ASP” eller “hosting”)
ASP (Application Solution Provider) så dagens lys for nesten 20 år siden, så dette er ikke noe nytt. Løsningen innebærer at bedriften din inngår en forpliktende leieavtale med en IT-drift leverandør. Driftsleverandøren installerer og drifter dine applikasjoner i sitt eget datasenter og tilbyr tilgang og bruk av disse applikasjonene i form av en leiebasert tjeneste til deg, som regel til en pris pr. bruker pr. måned. Applikasjonslisensene, samt oppgraderinger og tilhørende konsulentkostnader fra driftsleverandør og applikasjonsforhandler, kommer i tillegg. Hvis en IT-leverandør sier de kan tilby nettsky løsninger fra sitt eget datasenter, så er det asp eller hosting de egentlig snakker om.

Fordeler:
Bedre fokus på egen virksomhet. Du trenger ikke egne it-ansatte med serverkompetanse samt innkjøp av servere og annen it-infrastruktur for å bruke applikasjonene bedriften din trenger.

Ulemper:
Dyrt! Du betaler i realiteten for leie av servere, nettverk og annen IT-infrastruktur hos ekstern driftsleverandør (ofte bakt inn i leieavtalen som del av “drift”). ASP leveranser er ofte synonymt med lange bindingstider (kontrakter som regel fra 1 til 5 år). Selve IT-løsningen er gammeldags og lite brukervennlig (krever pålogging via driftsleverandørens datasenter, ofte med behov for ekstra programvare, såkalt vpn e.l.). Applikasjonene som benyttes er heller ikke klargjort for internett.

Hovedgruppe A: Skyløsning #2 (“SaaS”)
Software as a Service (SaaS) er applikasjoner som er spesielt utviklet for internett. Dette er samme type applikasjoner du bruker til daglig i din egen virksomhet (ms office, email, økonomi/erp, etc). Disse applikasjonene “lever på nettet” og krever ingen ekstra programvare eller tilpasninger for å fungere over internett. Brukere logger seg på applikasjonene via en nettleser, på samme måte du og jeg gjør når vi logger oss på Facebook, nettbanken og liknende applikasjoner vi bruker utenom jobben.

Fordeler:
Applikasjonene leveres som tjenester fra nettet (abonnement), direkte fra applikasjonsleverandøren, til en fast pris pr. måned. Oppgraderinger og back-up er inkludert. Ingen servere, nettverk, installasjoner, oppgraderinger, backup eller dyre konsulenttimer. Du trenger heller ingen driftsleverandør eller konsulenter som har spesialisert seg på installasjoner, oppgraderinger og serverdrift. Bedrifter som tar i bruk slike skytjenester kan oppnå en reduksjon på 50 %, eller mer, av sine totale IT-kostnader sammenliknet med dagens alternativer.

Ulemper:
Det er vanskelig å finne ulemper ved bruk av slike skyløsninger. De er enklere i bruk, mer tilgjengelig og alltid oppdatert med siste versjon. Og de vil redusere IT-kostnadene dine, og det ganske betydelig. Selv om de fleste IT-leverandører allerede tilbyr SaaS versjoner av sine applikasjoner så er slike skyløsninger ikke så godt kjent blant norske bedriftsledere ennå. Det er synd, for her er det mye å spare. Det er også den eneste ulempen pr. dato.

3. Hva er best? Din nåværende it-løsning eller det beste skyalternativet?
Den økonomiske øvelsen er enkel.

  • Gjør en gjennomgang av IT-kostnadene du har i dag (få med alt).
  • Sjekk om applikasjonene dere bruker i nåværende IT-løsning finnes i SaaS versjon, eller om det er andre SaaS applikasjoner som understøtter arbeidsprosessene på samme måte (eller bedre). Legg sammen. Dette erstatter lisenser og driftsleverandør kostnader i nåværende løsning (asp eller hosting). Alternativt vil dette erstatte lisenser, IT-infrastruktur og lønnskostnadene til egne IT-ansatte hvis dere ikke bruker skyløsning i dag og har all it i eget hus (egen serverpark/datasenter).
  • Gjør en sammenlikning for å se hvilken IT-løsning som er best, og billigst.

Eller du kan spørre oss, så sjekker vi det for deg.

.