Menu

Category Archives for "IT kuttisme"

Nov 09

Det finnes egentlig bare en nettsky

By Petter Løken | IT kuttisme

"Alle" i IT-bransjen tilbyr skytjenester i en eller annen form i disse dager. Norsk sky, hybrid sky, privat sky, offentlig sky, plattform sky, infrastruktur sky, programvare sky. Bare for å nevne noen. Men for de aller fleste av oss er det bare en type nettsky som gjelder. Det er den beste, enkleste, og utvilsomt den klart billigste.

Gamle nettsky løsninger

Nettsky er ikke noe nytt, selv om det kanskje kan virke sånn. Helt siden 1997 har det vært mulig å flytte hele bedriftens IT-løsning "ut i skyen" og la en ekstern IT-leverandør ta hånd om alt sammen. I praktisk betyr det at IT-leverandøren installerer bedriftens applikasjoner på egne servere i datasenteret sitt og gjør disse tilgjengelige til kunden via internett.

Brukeropplevelsen var ikke den beste og var veldig tungvint og gammeldags sammenliknet med dagens konsument-baserte skyløsninger som Facebook og Google.

En slik IT outsourcing var som regel ikke billigere enn å drifte IT-løsningen i eget hus, med egne IT-ansatte. Faktisk ble det noen ganger dyrere hvis man virkelig regnet på de totale IT-kostnadene.  Men mange syntes det var bedre å overlate dette til andre som hadde IT-drift som spesialitet.

Denne type leveranse ble i sin tid kalt ASP (Application Service Provider). I dag er det nesten ingen som bruker det begrepet lenger. Det er gått ut på dato, nå er det nettsky som gjelder. Samme gamle tjenesten, men navnet er nytt. 

Nettsky i dag

Spol frem til i dag. Fremdeles er ASP i bruk hos enkelte norske bedrifter, selv om teknologien og leveransen er utdatert. Men det har skjedd mye siden 1997. Ny teknologi, hypermoderne globale datasentre, dynamiske tjenester og nye forretningsmodeller. Dagens nettskyløsninger inngår i en eller flere av følgende grupperinger:

  • IaaS (Infrastructure As A Service). Nettsky løsninger for de som jobber med IT-infrastruktur (servere, nettverk, etc)
  • PaaS (Platform as a Service). Nettsky løsninger for de som utvikler applikasjoner og annen programvare
  • SaaS (Software as a Service). Nettsky løsninger for alle oss andre. Dette er applikasjoner som lever på nettet og som er utviklet spesielt for internett bruk.  

De to første (IaaS og PaaS) er myntet på de som jobber med IT infrastruktur og applikasjonsutvikling. Så fremt du ikke jobber i IT-bransjen eller har en spesiell interesse for applikasjonsutvikling eller servere og datanettverk, så er dette sannsynligvis ikke relevant for deg og din bedrift.

Alle virksomheter i dag trenger applikasjoner som kan understøtte deres forretning på best mulig måte. Kontorstøtte-, økonomi-, bransje- og fagapplikasjoner. Applikasjoner som du og dine ansatte bruker hver eneste dag. Den beste og mest kostnadseffektive IT-løsningen oppnår du når disse applikasjonene "lever i skyen", dvs de er SaaS baserte. 

IaaS og PaaS er nettsky for IT bransjen. SaaS er nettsky for resten av oss, applikasjoner utviklet for internett og som lever på nettet.

Click to Tweet

Selv om SaaS er størst og har sterkest vekst av alle nettskyalternativene, så er det først og fremst IaaS og PaaS løsninger som får mest omtale i norske og internasjonale medier. Men det er kanskje ikke så rart siden dette er hovedarenaen til de virkelig store IT aktørene som Microsoft, Google, IBM og Amazon. De har bygget hypermoderne datasentre med aller siste skrik på server- og nettverksfronten, og bruker milliarder av dollar på å bli størst, og billigst

For store internasjonale selskaper med egne datasentre er dette første steg på veien til skyen. De kvitter seg med sin egen serverpark og flytter alt til en av disse hypermoderne datasentrene isteden. Men dette er kun første steg på veien til det endelige målet, nemlig å erstatte alle de gammeldagse applikasjonene med ekte nettsky utgaver, SaaS. Når alt er SaaS basert, vil de totale IT-kostnadene også bli dramatisk redusert.

Her i Norge har vi eksempler på virksomheter som kan halvere IT-kostnadene sine ved bytte til slike skyløsninger. For i en SaaS verden er drift, back-up, oppgraderinger og oppetidsgarantier allerede inkludert i abonnementet fra applikasjonsleverandørene selv.

Det betyr at virksomhetene kan kvitte seg med all IT infrastruktur og tilhørende driftsbehov, enten maskinparken befinner seg i egne lokaler eller inngår i et datasenter hos en ekstern IT-leverandør som en leieordning.  


De færreste norske virksomheter har store, egne datasentre med hundrevis av servere og applikasjoner. Det gjør valget enklere. De trenger ikke gå veien via et eksternt datasenter først, men kan velge å ta i bruk SaaS versjoner av applikasjonene sine med en gang. Enten SaaS versjoner fra de samme applikasjonsleverandørene de bruker i dag, eller fra en av deres konkurrenter. Her er det allerede mange å velge mellom, uansett bedriftsstørrelse og bransje.

SaaS er kongen

Når det gjelder nettsky, så er SaaS allerede kongen på haugen. Applikasjoner utviklet for internett vokser nemlig med rekordfart. I følge en nylig undersøkelse fra den globale nettverksgiganten Cisco så er 45 % av alle nettsky implementasjoner i dag SaaS baserte, sammenliknet med 42 % for IaaS og 13 % for PaaS. I 2019 vil tallene være 59 % (SaaS), 28 % (IaaS) og 11 % (PaaS).

Figur 1: Nettsky implementasjoner 2014 - 2019, i følge Cisco.

I løpet av de siste årene har vi snakket med hundrevis av ledere og IT-ansvarlige i norske virksomheter. De færreste kjenner til denne sterke SaaS utviklingen eller hvordan de, med relative enkle grep, kan redusere sine totale IT-kostnader. Samtidig er det svært stor nettsky forvirring blant norske ledere. Hva nettsky er, hvem som tilbyr hva, og hvordan nettsky bruk vil påvirke forretningen og de ansatte.

Dessverre har vi som jobber i IT-bransjen en stor del av skylden for dette. I vår iver etter å fortelle om nettskyen fortreffeligheter, blir de forretningsmessige og økonomiske fordelene ofte nedprioritert. Isteden fokuseres det på tekniske muligheter, hvilket datasenter som tilbyr de beste "nettsky" løsningene, og hvordan du kan få "alle skytjenester" fra en og samme IT-leverandør.

Det er ikke bare feil, men heller ikke spesielt relevant. Som leder trenger du svar på om bruk av IT i skyen kan bidra til å understøtte dine forretningsprosesser og nå dine mål. Hvis din IT-leverandør ikke kan hjelpe deg med dette, så er det kanskje på tide å vurdere noen andre?     

De aller fleste applikasjoner, uansett kompleksitet og bransje, vil være SaaS baserte innen 2018. Det gjelder også de applikasjonene du og din bedrift bruker i dag. Sannsynligvis er disse applikasjonene tilgjengelige i SaaS versjoner allerede. Det er noe du burde ta hensyn til hvis du ønsker en vurdering av nåværende IT-løsning for å få en bedre, og mer lønnsom, IT-hverdag for deg og dine ansatte.

Over the past several years, the software industry has been shifting to a cloud-first (SaaS) development and deployment model. By 2018, most software vendors will have fully shifted to a SaaS/PaaS code base. This means that many enterprise software customers, as they reach their next major software upgrade decisions, will be offered SaaS as the preferred option.

Frank Gens
Senior VP and Chief Analyst, IDC
May 19

Kvitt deg med IT-sjefen

By Petter Løken | IT kuttisme

IT-sjefer som bruker det meste av tiden sin på IT infrastruktur og serverdrift, har gått ut på dato. Virksomheter har ikke behov for slike tjenester lenger, uansett om det tilbys fra driftsleverandører eller egne ansatte. Det er dyrt, gammeldags og helt unødvendig.

Overflødige IT-sjefer
Jeg kjenner mange dyktige IT-sjefer. De kan masse om servere, nettverk, oppgraderinger, back-up og IT-drift for øvrig. Problemet er bare at slik kompetanse blir stadig mindre etterspurt. På sikt vil markedet for slike tjenester bli helt marginalisert.

Bakgrunnen er at virksomheter ikke lenger trenger servere og annen IT-infrastruktur for å bruke applikasjonene sine. Disse leveres isteden som skytjenester fra applikasjonsleverandøren selv, og her er oppgraderinger, back-up og oppetidsgarantier allerede inkludert.

De eneste fremtidige arbeidsgiverne for slike IT-sjefer vil være bedrifter som selv tilbyr IT-infrastruktur tjenester i en eller annen form. Ingen andre vil ansette personer med kompetanse som allerede er på vei ut, uansett hvor flinke de er. Synd, men slik er nå en gang markedsmekanismene. Tilbud og etterspørsel.

Hvor mye koster egentlig IT-sjefen?
Det har blitt vanlig å beregne IT-kostnader pr. ansatt, eller mer presist pr. IT-bruker da enkelte bedrifter også kan ha ansatte som ikke bruker IT til daglig. I dette eksempelet antar vi at alle ansatte også er IT-brukere. Kjøp av PC-er/arbeidsstasjoner, skrivere og bredbånd er ikke med i regnestykket. Men dette vil være det samme uansett hvilken IT-løsning man benytter (med eller uten IT-sjef).

I følge SSB var gjennomsnittlig månedslønn i 2105 for heltidsansatte innen næringen “tjenester tilknyttet informasjonsteknologi”, underkategori IT-tjenester, på kr. 54.200. Sosiale kostnader (arb.giv.avgift, pensjon, etc) er fra 25 % – 35 %. Vi er  konservative og bruker 25 % her. Det betyr kr. 67.750 pr. mnd. For bedrifter med IT heltidsansatte, så er det en tommelfingerregel at det i gjennomsnitt er ca. 1 IT-heltidsansatt pr. 40 ansatte i bedriften. Det kan naturligvis variere, men dette er gjennomsnittstall.

I så fall vil 1 fulltids IT-ansatt innebære en kostnad på kr. 1.694 pr. ansatt pr. mnd. Og det er før alle direkte IT-kostnader er tatt med (system- og applikasjonslisenser, oppgraderinger, IT konsulentbistand, etc). Disse kostnadene kommer i tillegg.

Vi har gjort IT kostnadsberegninger på hundrevis av forskjellige virksomheter og har eksempler på bedrifter med IT-kostnader under 1.000 kr. pr. bruker pr. mnd. Da er også alle IT-kostnader inkludert!

IT-sjefens dilemma
Tidligere “konkurrerte” IT-sjefen i større grad med andre driftsleverandører. Disse tilbød IT-drift og tilhørende tjenester fra sitt eget datasenter og kunne dermed oppfattes som en trussel mot IT-sjefens eget ansvarsområde. Presset økte på IT-sjefen. Driftsleverandører hadde flere ressurser som kun fokuserte på drift- og supportoppgaver. De tok aldri ferie, ble aldri sykemeldt og slo aldri av telefonen. De gjorde rett og slett denne jobben bedre enn IT-sjefen.

Men nå har både IT-sjefen og disse driftsleverandørene fått en ny konkurrent, og denne gangen er det alvor!

Konkurrenten heter SaaS (Software as a Service), dvs. applikasjoner som er utviklet for internett og lever “på nettet”. Vi snakker om applikasjonene du og dine ansatte bruker hver eneste dag, fra MS Office og mail til økonomi-, logistikk-, bransje- og forretningsapplikasjoner. De leveres som tjenester direkte over nettet – fra applikasjonsleverandørene selv.

Ingen servere eller installasjoner. Du logger deg på fra nettleseren din, og så er du i gang. Og her er oppgraderinger, back-up og oppetidsgarantier allerede inkludert. Det betyr at virksomheten heller ikke trenger en IT-sjef som jobber med selskapets IT-infrastruktur og serverdrift. Eller benytte en ekstern driftsleverandør som leverer slike tjenester. Disse tjenestene er nemlig blitt overflødige. På samme måte som den tradisjonelle IT-sjefen.

Trenger du en IT-sjef?
Det korte svaret er nei. Den tradisjonelle IT-sjefen, med fokus på IT infrastruktur og serverdrift, er allerede gått ut på dato. Samtidig ser vi at IT får en stadig mer sentral rolle i alle virksomheter, uansett bransje og størrelse. IT er ikke lenger en isolert del av virksomheten, med egne IT-ansatte, men en integrert del av selve forretningen. Digitalisering er det nye moteordet her. Du vil garantert høre mer om dette i tiden fremover.

Virksomheter vil i økende grad ha behov for ansatte som har relevant IT-forståelse kombinert med kunnskap om selskapets strategi, prosesser og tilhørende forretningssystemer. Ansatte som skjønner hvordan IT påvirker både bransjen og bedriften de selv jobber i. Det gjelder både ledere og ansatte for øvrig.

Virksomheter trenger ikke lengre en IT-sjef men derimot forretningsorienterte ledere med meget god IT innsikt og forståelse.

.

Mar 23

– Kill your darlings

By Petter Løken | IT kuttisme

For bedrifter vil bruk av nettsky bli minst like viktig som Facebook, Netflix og Spotify har vært for privatpersoner så langt. Som leder trenger du å vite hva bruk av nettsky vil innebære for din virksomhet og dine ansatte, og hvordan dette bidrar til å redusere de totale IT-kostnadene med minst 50 %.

IT-endringer som påvirker deg og din virksomhet
Noen ganger skjer det såpass store endringer på IT-fronten at det vil påvirke deg og din virksomhet, uansett hva du gjør. Nei, jeg snakker ikke om nye forretningsmodeller fra selskaper som Netflix, Spotify eller Uber. Disse tilbyr riktignok spennende tjenester hvor ny teknologi er et viktig konkurransefortrinn. Men dersom dere ikke jobber med tv, musikk eller drosjevirksomhet, så vil disse tjenestene neppe ha særlig betydning for hvordan du og dine driver forretningen i dag.

Bruk av nettsky i bedriftsmarkedet er derimot en slik endring, og dette berører alle virksomheter uansett størrelse og bransjetilhørighet. Denne endringen er allerede i gang og forventes å bli større og mer omfattende enn først antatt.

Det beste, og absolutt rimeligste, nettsky alternativet for virksomheter er når applikasjonene dere bruker til daglig leveres som skytjenester. Dvs via internett, direkte fra applikasjonsleverandørene selv. Dette fungere på samme måten som du og jeg gjør når vi logger oss på Facebook, nettbanken og liknende applikasjoner vi bruker utenom jobben. Dette kalles SaaS løsninger (Software as a Service). Bruk av nettsky på denne måten kan alene redusere de totale it-kostnadene med minst 50 %.

Stillinger som digitaliseres – og forsvinner
Men dette er bare begynnelsen. Når applikasjonene “lever i skyen”, så har du også lagt grunnlaget for økt bruk av digitalisering og automatisering. Nye måter å dele informasjon på. Enklere, bedre og mer kostnadseffektivt. Effektivisering av arbeidsprosesser ved hjelp av IT. Det kan gi betydelige kostnadsreduksjoner som gir umiddelbar effekt på bunnlinjen.

En rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet har analysert hvordan slik digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiden fremover. I følge rapporten vil praktisk talt alle yrker bli berørt. IT-ansatte og kontor/administrasjon medarbeidere er aller mest utsatt. Her er de mest vanlige (sannsynligheten for at disse stillingene forsvinner/blir “digitalisert” er oppgitt i parentes):

Driftsteknikere/IKT (78 %), personalkontormedarbeidere (90 %), resepsjonister (96 %), kontormedarbeidere (97 %), regnskapsmedarbeidere (97 %), lønningsmedarbeidere (97 %) og regnskapsførere (98 %).

Hvor mange slike stillinger finnes i din virksomhet, og hvor effektive er de egentlig?

Stadig flere ser hvordan riktig bruk av IT kan gi virksomheten et konkurransefortrinn. Bedre og mer effektive tjenester og leveranser, med færre ressurser enn tidligere. Teknologien og kunnskapen er allerede tilgjengelig. Hvis din bedrift ikke gjør noe med det, så kan du ikke forvente at konkurrentene dine er like avventende.

– Kill your darlings
Bruk av skytjenester og økt digitalisering betyr som regel endringer i organisasjonen. Det kan berøre hele forretningsområder, avdelinger eller enkelte ansatte direkte. Dette er krevende prosesser. Medarbeidere blir berørt, ingen liker endringer. Det vet enhver leder.

Men noen ledere velger allikevel å ikke gjennomføre slike endringer. De har kanskje selv investert mye tid og krefter på dagens løsning eller vegrer seg for å utfordre ansatte som berøres av endringene. Det kan også være at dagens løsning stort sett fungerer greit. Hvorfor endre på noe som man tross alt vet virker? Det korte svaret er at slike endringer betyr at selskapet vil bli mer konkurransedyktig, og enda mer lønnsom.

«Kill your darlings» kaller de det på engelsk. Ta livet av yndlingene dine. Sitatet brukes ofte av skribenter men er også godt kjent blant mange ledere i næringslivet. Kjente forfattere praktiserer dette hele tiden. Selv om de liker noe de har skrevet veldig godt, så er det ikke sikkert at det passer inn i historien som helhet. Da kutter de denne delen av teksten. Historien er alltid viktigst.

Dyktige ledere gjør det samme. De er hele tiden på jakt etter nye og bedre måter å drive forretningen på, i tråd med den strategiske retningen som selskapet har valgt. Nettsky og økt digitalisering gjør virksomheter mer konkurransedyktige og reduserer kostnadene. Men dette vil også utfordre avdelinger og medarbeidere for øvrig som kan føle seg truet av disse endringene.

Da gjelder det å være sterk, selv om du kanskje føler deg mest komfortabel med status quo. Gjør det som er best for selskapet. Kill your darlings.

.

Feb 17

Skyforvirret? Slik velger du riktig IT-løsning i skyen

By Petter Løken | IT kuttisme

“Alle” i IT-bransjen snakker om fordelene ved bruk av nettsky eller skytjenester. Men stemmer dette, og hvordan finner du ut om bruk av slike løsninger virkelig lønner seg for din bedrift? Her er vår oppskrift.

1. Få på plass en definisjon som ikke krever egen forklaring fra en teknolog
2. Basert på denne definisjonen; skaff en oversikt på skyløsninger som er relevante for din virksomhet
3. Gjør en sammenlikning av din IT-nåsituasjon med det beste skyalternativet

1. Hva er en skyløsning?
Få avklart dette først. Dessverre er de fleste definisjoner tekniske, utarbeidet av teknologer, for teknologer. De er ikke spesielt relevante for beslutningstakere som først og fremst ønsker å vite hvordan slike løsninger kan effektivisere sin egen virksomhet, og hvor mye det egentlig koster. Det beste er å benytte en så enkel og vidtgående definisjon som mulig. Her er en grei definisjon vi pleier å bruke selv: Skytjenester, nettsky, cloud computing eller cloud er ulike navn på IT-tjenester levert via internett. Punktum. Ok, da er definisjonen på plass. La oss se nærmere på hva som slags skyløsninger som finnes “der ute”.

2. Skyløsninger for bedrifter
Skyløsninger i bedriftsmarkedet kan i realiteten deles inn i 2 hovedgrupper:

Hovedgruppe A:
Skyløsninger som også inkluderer applikasjonene du trenger i din bedrift (MS office, mail, økonomi/ERP, crm, etc).

Hovedgruppe B:
Alt annet, dvs alle andre IT-tjenester som leveres via internett. De aller fleste av disse representerer forskjellige skybaserte “byggeklosser” som brukes av aktører i IT-bransjen, fra infrastruktur (servere, nettverk, lagring, etc) til plattformer og verktøy for de som driver med applikasjon- og programvareutvikling. Skytjenester i denne hovedgruppen kan også være aktuelle for selskaper som har eget datasenter eller serverpark og som ønsker å flytte hele eller deler av dette “ut i skyen”. I hovedgruppe B florerer tekniske begreper som IaaS (Infrastructure as a Service), PaaS (Platform as a Service), private cloud, hybrid cloud, cloud storage, etc.

Disse skytjenestene er først og fremst de store IT-gigantenes arena som domineres av en håndfull IT-leverandører, deriblant Amazon, Microsoft og Google. De har gjort investeringer i milliardklassen med hypermoderne datasentre og skaleringsmuligheter for sine skytjenester som norske datasenter leverandører bare kan drømme om.

For de aller fleste virksomheter vil imidlertid skyløsninger være ensbetydende med de du finner i hovedgruppe A, dvs de som også omfatter applikasjoner. Det er applikasjoner du og dine ansatte bruker hver eneste dag. Hva slags underliggende infrastruktur er mindre viktig, så lenge applikasjonene virker som de skal og du har full tilgang til applikasjoner og egne data via internett uansett sted, tid og enhet (pc/mac, nettbrett eller mobil).

La oss se nærmere på skyløsningene i hovedgruppe A.

Hovedgruppe A: Skyløsning #1 (“ASP” eller “hosting”)
ASP (Application Solution Provider) så dagens lys for nesten 20 år siden, så dette er ikke noe nytt. Løsningen innebærer at bedriften din inngår en forpliktende leieavtale med en IT-drift leverandør. Driftsleverandøren installerer og drifter dine applikasjoner i sitt eget datasenter og tilbyr tilgang og bruk av disse applikasjonene i form av en leiebasert tjeneste til deg, som regel til en pris pr. bruker pr. måned. Applikasjonslisensene, samt oppgraderinger og tilhørende konsulentkostnader fra driftsleverandør og applikasjonsforhandler, kommer i tillegg. Hvis en IT-leverandør sier de kan tilby nettsky løsninger fra sitt eget datasenter, så er det asp eller hosting de egentlig snakker om.

Fordeler:
Bedre fokus på egen virksomhet. Du trenger ikke egne it-ansatte med serverkompetanse samt innkjøp av servere og annen it-infrastruktur for å bruke applikasjonene bedriften din trenger.

Ulemper:
Dyrt! Du betaler i realiteten for leie av servere, nettverk og annen IT-infrastruktur hos ekstern driftsleverandør (ofte bakt inn i leieavtalen som del av “drift”). ASP leveranser er ofte synonymt med lange bindingstider (kontrakter som regel fra 1 til 5 år). Selve IT-løsningen er gammeldags og lite brukervennlig (krever pålogging via driftsleverandørens datasenter, ofte med behov for ekstra programvare, såkalt vpn e.l.). Applikasjonene som benyttes er heller ikke klargjort for internett.

Hovedgruppe A: Skyløsning #2 (“SaaS”)
Software as a Service (SaaS) er applikasjoner som er spesielt utviklet for internett. Dette er samme type applikasjoner du bruker til daglig i din egen virksomhet (ms office, email, økonomi/erp, etc). Disse applikasjonene “lever på nettet” og krever ingen ekstra programvare eller tilpasninger for å fungere over internett. Brukere logger seg på applikasjonene via en nettleser, på samme måte du og jeg gjør når vi logger oss på Facebook, nettbanken og liknende applikasjoner vi bruker utenom jobben.

Fordeler:
Applikasjonene leveres som tjenester fra nettet (abonnement), direkte fra applikasjonsleverandøren, til en fast pris pr. måned. Oppgraderinger og back-up er inkludert. Ingen servere, nettverk, installasjoner, oppgraderinger, backup eller dyre konsulenttimer. Du trenger heller ingen driftsleverandør eller konsulenter som har spesialisert seg på installasjoner, oppgraderinger og serverdrift. Bedrifter som tar i bruk slike skytjenester kan oppnå en reduksjon på 50 %, eller mer, av sine totale IT-kostnader sammenliknet med dagens alternativer.

Ulemper:
Det er vanskelig å finne ulemper ved bruk av slike skyløsninger. De er enklere i bruk, mer tilgjengelig og alltid oppdatert med siste versjon. Og de vil redusere IT-kostnadene dine, og det ganske betydelig. Selv om de fleste IT-leverandører allerede tilbyr SaaS versjoner av sine applikasjoner så er slike skyløsninger ikke så godt kjent blant norske bedriftsledere ennå. Det er synd, for her er det mye å spare. Det er også den eneste ulempen pr. dato.

3. Hva er best? Din nåværende it-løsning eller det beste skyalternativet?
Den økonomiske øvelsen er enkel.

  • Gjør en gjennomgang av IT-kostnadene du har i dag (få med alt).
  • Sjekk om applikasjonene dere bruker i nåværende IT-løsning finnes i SaaS versjon, eller om det er andre SaaS applikasjoner som understøtter arbeidsprosessene på samme måte (eller bedre). Legg sammen. Dette erstatter lisenser og driftsleverandør kostnader i nåværende løsning (asp eller hosting). Alternativt vil dette erstatte lisenser, IT-infrastruktur og lønnskostnadene til egne IT-ansatte hvis dere ikke bruker skyløsning i dag og har all it i eget hus (egen serverpark/datasenter).
  • Gjør en sammenlikning for å se hvilken IT-løsning som er best, og billigst.

Eller du kan spørre oss, så sjekker vi det for deg.

.

Jan 27

Den stille IT-revolusjonen

By Petter Løken | IT kuttisme

Applikasjoner som er spesielt utviklet for internettbruk, såkalt SaaS (Software as a Service), baner vei for en mye bedre og enklere IT-hverdag for bedriftsledere og deres ansatte. Men den største godbiten er kanskje prisen. Bedrifter som velger slike SaaS løsninger kan nemlig forvente å halvere de totale IT-kostnadene, minst!

En stille IT-revolusjon
En stille IT-revolusjon er under oppseiling i bedriftsmarkedet. Den er altomfattende og berører alle IT-løsninger uansett bedriftsstørrelse og bransje. Vi snakker om applikasjonene du og dine ansatte bruker hver eneste dag, fra MS Office og mail til økonomi-, logistikk-, bransje- og forretningsapplikasjoner.

De aller fleste av disse applikasjonene er nå fullt ut tilpasset internett og tilbys som SaaS tjenester. Det betyr at de leveres som tjenester direkte over nettet – fra applikasjonsleverandørene selv. Ingen servere eller installasjoner. Du logger deg på fra nettleseren din, og så er du igang. Men det stopper ikke der.

Men er dette så revolusjonerende, da? Det er jo ofte de samme applikasjonene du allerede bruker hver dag, selv om den internettbaserte utgaven oppfattes enklere og mer brukervennlig for deg og dine ansatte. Men denne måten å levere IT på, direkte over internett fra applikasjonsleverandøren selv, endrer spillereglene og har dramatiske konsekvenser for hele den IT-baserte verdikjeden slik vi kjenner den fra de siste 25-30 årene. Det er i hovedsak 3 grunner til dette:

1. Applikasjonene er fullt og helt utviklet for internett. De utnytter internetts egenskaper hvor alle kan kommunisere med alle. Applikasjonene “lever på nettet” og krever ingen ekstra programvare eller tilpasninger for å fungere over internett. Det blir det samme som å logge seg på Facebook, nettbanken og andre applikasjoner du kjenner fra privatlivet.

2. IT-infrastruktur og IT-drift blir en saga blott. Dvs for andre enn applikasjonsleverandørene og deres underleverandører. Det er nemlig ikke behov for servere og annen it-infrastruktur i din bedrift eller hos en ekstern driftsleverandør for å kjøre disse applikasjonene. Det samme gjelder IT-drift, oppgraderinger og back-up av servere, data og applikasjoner. Ofte representerer slike IT-drift og infrastruktur kostnader brorparten av de totale IT-kostnadene dine. Men nå blir alt dette ivaretatt av applikasjonensleverandørene. Disse kostnadene er allerede bakt inn i lisensene. Og dine IT-utgifter blir tilsvarende redusert.

3. Applikasjonene leveres som tjenester. Du leier istedenfor for å eie, fra capex til opex. Du slipper upfront betaling og faktureres som regel pr. bruker pr. måned. Du forholder deg til et abonnement som løper til du sier det opp. Antall brukerlisenser i bedriften tilpasses fortløpende, i takt med bedriftens behov (vekst eller reduksjon).

Alt dette er gode nyheter for deg som bruker disse applikasjonene. En enklere og bedre IT-hverdag for deg og dine. Samtidig blir de totale IT-kostnadene dine kraftig redusert. Men for å få full effekt av disse godene, trenger du å kvitte deg med alle de gammeldagse IT-løsningene.

Hvis en eller flere applikasjoner fremdeles leveres på “den gamle måten” (herunder innstallasjon på servere i egne lokaler eller eksternt datasenter), så må du fremdeles betale for denne ekstra IT-infrastrukturen og IT-driften. Selv om IT-kostnadene vil bli redusert ved å gå over til internettbaserte applikasjonsløsninger, så er effekten aller størst når alle applikasjonene i bedriften er internettbaserte.

“Adapt or die”
I følge Brønnøysund var det mer enn 3.000 virksomheter i Norge i 2016 som tilbyr IT-drift i en eller annen form. Tallet er enda høyere hvis vi også tar med de som tilbyr produkter og tjenester som er relatert til denne gamle IT-leveransen (i hovedsak forhandlere, konsulenter og rådgivere).

Hvis applikasjonene i bedriften din ikke benyttes i en SaaS utgave i dag, så bruker du sannsynligvis en, eller flere, av disse IT-leverandørene. Da betaler du sannsynligvis mer enn du burde. Ikke fordi disse leverandørene nødvendigvis tar seg for godt betalt, men fordi deres tjenester ikke lenger er aktuelle i en verden med internettbaserte applikasjoner. De må i så fall tilpasse seg den nye markedssituasjonen med nye IT-tjenester som tilfører reell verdi.

For leverandører som har spesialisert seg på den gamle IT-leveransen, så kan det bli en tøff utfordring å omstille seg. Dette er ikke gjort i en håndvending. Men det er ingen vei tilbake. Applikasjonsleverandører har enten et SaaS tilbud allerede, eller har planer for når de skal introdusere en SaaS utgave. Her er det markedet som bestemmer. “Adapt or die”.

.

Dec 17

– Ekstremt mye daukjøtt

By Petter Løken | IT kuttisme

Oljebransjen opplever tøffe tider og stadig flere selskaper har allerede vært gjennom en omfattende hestekur, i form av reduksjon av kostnader. Enkelte har allerede kuttet kostnadene med 50 prosent. Da kan man samtidig spørre seg hvor lønnsomme de egentlig var tidligere. Har andre bransjer noe å lære her?

Vi tror det. Sett med våre it-briller, så er det mange selskaper som med relativt enkle, strukturelle grep kan kutte de direkte it-kostnadene med opptil 50 %. Og da snakker vi kun om de direkte it-kostnadene. De virkelige kostnadsgevinstene oppnås ved å digitalisere dokumentflyten og automatisere arbeidsprosessene.

– Ekstremt mye daukjøtt
Statistisk sentralbyrå anslår at minst 30.000 oljejobber i Norge vil forsvinne i løpet av de neste 2-3 årene. I følge forvalter Morten Astrup i Storm Capital så har det vært ekstremt mye daukjøtt i hele oljeservicebransjen, og som det nå ryddes opp i.

Det virker som han har et poeng. I desember 2014 konstaterte nrk.no at 80 prosent av tiden ble kastet bort i oljesektoren. Dette i følge bransjen selv og eksterne rådgivere.

Effektiviser når tidene er gode
I løpet av det siste året har vi snakket med 114 ledere om deres it-kostnader. Det har også gitt oss et bedre innsyn i virksomhetenes arbeidsprosesser og hvor effektive de egentlig er. Dessverre registrerer vi ofte mange manuelle prosesser som både er unødig kompliserte og tidkrevende. Slikt koster både tid og penger.

Viljen til endringer er ikke alltid like stor når det er gode tider. Det er en evig kamp om ressursene, og effektiviseringsprosjekter sliter med tilgang til nøkkelpersoner som har travle dager i linjeoperasjoner. Man prioriterer naturlig nok bedriftens daglige oppgaver. Men det er i de gode tidene bedrifter har de beste forutsetningene for å effektivisere, ikke de dårlige. Da kan det være for sent.

Effektivisering er egentlig ikke så vanskelig hvis man først bestemmer seg. Dokumentflyten digitaliseres, manuelle operasjoner automatiseres, kjerneprodukter- og tjenester prioriteres.

Ønsker du å vite hvordan du kan redusere de direkte it-kostnadene med opptil 50 %, så kan du lese denne artikkelen.

Her er våre tips for effektivisering i virksomheten din:

1. Gjør en kritisk gjennomgang av arbeidsprosessene i virksomheten. Hvor er de manuelle prosessene? Er alle prosessene nødvendige? Er det andre måter å løse problemene på?

2. “Plukk de laveste fruktene først”. Det kan ofte være en fordel å realisere de mindre gevinstene først. Det kan frigjøre tid og ressurser i organisasjonen som kan forenkle arbeidet med større effektiviseringsprosjekter senere.

3. Effektivisering burde alltid stå på dagsorden, uansett markedssituasjon. Men bruk de gode tidene til å forberede og gjennomføre større effektiviseringsprosjekter. Det vil uansett ta noe tid før effektiviseringsgevinstene virkelig slår til. Slike tiltak er bortkastet hvis du begynner arbeidet når du allerede står på kanten av stupet.

4. En forbedringsprosess kan vise behov for å ta modige og tøffe valg, såkalt “kill your darlings”. Enkelte ledere kan mangle nødvendig avstand for å se dette tydelig, eller man våger rett og slett ikke å foreta upopulære men nødvendige valg. I slike situasjoner kan resultatet bli at man flikker på det man har, og foretar kun kosmetiske endringer, fremfor å foreta grepene som kanskje er helt nødvendig.

.

Nov 30

Pass opp for svindyre nettsky tilbud

By Petter Løken | IT kuttisme

De aller fleste IT-leverandør bruker ordene “nettsky” eller “sky” i markedsføringen av sine tjenester i disse dager. Men vær på vakt! Mange leverandører har nemlig børstet støv av eldgamle IT-løsninger og pakket det inn som moderne og fleksible nettsky løsninger. Som andre nettsky tjenester, kan disse IT-løsningene også leveres som tjenester via internett. Men der stopper likheten.

Disse tjenestene er nemlig ikke bare gammeldagse og lite brukervennlige. De er også mye dyrere.

Nettsky. Gammelt nytt?
Skytjenester, nettsky, cloud computing eller cloud er en samlebetegnelse på ulike typer IT-tjenester som leveres via internett. For de fleste oppfattes dette som moderne og fleksible løsninger. De er som regel også mye billigere enn alternative IT-leveranser, i hvert fall hvis man ser på de totale IT-kostnadene.

Men IT levert som tjeneste over internett er ikke noe nytt. Flere IT-leverandører har tilbudt slike tjenester til norske virksomheter i snart 20 år. Men da ble det kalt “hosting” eller “ASP” tjenester. Gamle IT-løsninger, som nå er pakket inn i nye og mer tidsriktige begreper. Men de blir ikke nyere, eller billigere, av den grunn.

Men hva er egentlig forskjellen og hvorfor er slike gamle IT-løsninger nødvendigvis så mye dyrere? Dette er jo uansett IT-tjenester som leveres via internett.

Du betaler for masse du egentlig ikke trenger
Hovedårsaken ligger hos applikasjonene som du og dine ansatte trenger for å gjøre jobben. Alt fra e-post, dokumentbehandling og kundeoppfølging til økonomi, produksjon, logistikk og andre forretningsapplikasjoner.

Noen av de applikasjonene som brukes i markedet i dag ble opprinnelig designet og utviklet før internett ble allemannseie. Slike applikasjoner er basert på gammeldags teknologi som krever installasjon på en egen server, enten i bedriftens egne lokaler eller i et datasenter hos en tredjeparts it-leverandør. Dette er leverandører med eget datasenter som har spesialisert seg på serverdrift og nettverk.

Alt dette koster, naturligvis. Og du får regningen. Her er noe av hva du betaler for, i tillegg til selve applikasjonslisensene:

  1. Installasjon av applikasjonene på en eller flere servere i datasenter, med tilhørende nettverk og annen systemprogramvare.
  2. Drift og vedlikehold av IT-løsningen i datasenteret.
  3. Reglemessige oppgraderinger av applikasjonen. Dette krever som regel en koordinert innsats som involverer både forhandler av applikasjonen + driftsleverandør. Enten får du regning fra begge to, eller samlet regning fra en av dem.
  4. Back-up av data på server og annen relevant it-infrastruktur.

Høres kjent ut? Alt punktene over er i realiteten IT-infrastruktur og tilhørende konsulentarbeid som kreves for at du og dine ansatte skal få tilgang til, og bruke, disse applikasjonene. Og hvis du regner på det, så ser du at dette alene koster mer enn applikasjonslisensene, som regel mye mer. I tillegg må du naturligvis også betale for selve applikasjonene (egne lisenskostnader).

Nå tilbyr applikasjonsleverandøren “alt”
Applikasjoner som er utviklet basert på internett teknologi er annerledes, på flere områder. Den største endringen merker du på lommeboken din. For nå inkluderer applikasjonsleverandøren også drift, oppgraderinger og back-up som en del av sin applikasjonsløsning. I realiteten har de kuttet ut behovet for driftsleverandører og deres datasentre.

Isteden tilbyr de alt til deg og dine ansatte, sluttbrukerne. Direkte over internett. På samme måte som du som privatperson bruker Facebook, LinkedIn, Spotify eller liknende internett tjenester. Bedriften din betaler for et abonnement og så har du og dine ansatte tilgang til applikasjonen direkte fra en hvilken som helst nettleser.

Ingen upfront betaling, installasjon, oppgraderinger eller back-up. Alt er inkludert. Noen sier dette er ekte skytjenester. Vi kaller det en meget god deal. Applikasjonsleverandøren kutter ut mellomleddet og alle som livnærer seg på disse gammeldagse IT-løsningene, selv om de kaller sine tjenester “asp”, “hosting” eller “nettsky”. De har uansett blitt overflødige.

Alle applikasjoner blir skytjenester
Den gode nyheten er at det allerede finnes skybaserte applikasjoner for de aller fleste bedrifter og deres behov. Og de leverandørene som ikke tilbyr sin applikasjon som en skytjeneste i dag, har planlagt når de skal lansere dette. Det må de nemlig for å overleve på sikt. Nettsky tjenester vokser allerede i rekordfart, drevet av brukere som ønsker seg billigere og bedre tjenester.

Lurer du på om du og din bedrift kan ta i bruk slike nettsky tjenester i dag? Usikker på om din nåværende it-leverandør har alle svarene? Du kan naturligvis undersøke dette selv. Eller du kan kontakte oss, så sjekker vi det for deg.
.

Nov 13

Trenger du IT-ansatte?

By Petter Løken | IT kuttisme

Flere virksomheter utenfor it-bransjen har ikke egne it-ansatte. De har outsourcet it-funksjonen og isteden kuttet i personalkostnadene. Ikke nødvendigvis billigere totalt sett, men en bedre løsning, i følge mange ledere vi har snakket med. Men mange virksomheter har allikevel valgt å beholde egen it-sjef eller it-avdeling. Hva er egentlig den beste og mest kostnadseffektive løsningen for virksomheten?

It-vaktmestere
Tidligere brukte it-ansatte mesteparten av tiden sin på intern serverdrift, oppgraderinger, back-up, pc-hjelp og annen brukerstøtte til bedriftens ansatte. Dette var it generalister som kunne “mye om data”. De var datidens it-vaktmestere, på godt og vondt. Generell kunnskap om mye forskjellig, men sjelden it-strateger eller spesialister på enkeltområder.

Mye har endret seg. Utviklingen i it-bransjen skjer nå i et rasende tempo og det er umulig for enkeltpersoner å ha inngående innsikt og kompetanse på alle it-områder som berører bedriften. It er dessuten blitt en så sentral del av selskapets forretningsvirksomhet at selv relativt kort nedetid på de viktigste it-systemene kan få dramatiske konsekvenser. I verste fall kan det bidra til at selskapet går konkurs.

I dag finnes det derfor en rekke tredjeparts it-leverandører som har spesialisert seg på å levere profesjonelle driftstjenester til virksomheter fra sitt eget datasenter, såkalt asp eller hosting tjenester.

Disse it-leverandørene har på mange måter overtatt rollen til den gammeldagse it-sjefen. De jobber stort sett med de samme “vaktmester oppgavene”, men benytter isteden sine egne servere og tilhørende nettverk for å kunne tilby drift- og supporttjenester til bedriftsmarkedet. Som kunde betaler du fortsatt for lisensene men drift og support er overlatt til en ekstern tredjepart, som regel på bekostning av egne ansatte.

Billigere og bedre?
Å sette ut it-funksjonen på denne måten er ikke nødvendigvis billigere. De fleste kundecaser vi har regnet på tilsier tvert i mot at dette som regel blir dyrere, totalt sett, sammenliknet med bruk av egne ressurser. Men hvis det kun er snakk om å sette ut it-vaktmester oppgaver som serverdrift, oppgraderinger, back-up, etc, så er jeg ikke i tvil om at disse oppgavene ofte utføres bedre og mer profesjonelt av en it-leverandør som har dette som sin kjernevirksomhet.

Spørsmålet er om bedriften din i det hele tatt har behov for å få utført slike it-vaktmester oppgaver, uansett om dette gjøres av egne it-ansatte eller en ekstern it-leverandør.

Den nye it-hverdagen
Som leder er du alltid på jakt etter å skaffe bedriften konkurransefortrinn som kan resultere i økt omsetning, reduserte kostnader, eller helst begge deler. Det sier seg selv. Samtidig øker tilbudet av skybaserte tjenester med løfter om betydelige kostnadsreduksjoner og nye forretningsmuligheter. Går du glipp av noe her?

Fremveksten av skytjenester betyr nemlig at behovet for servere og tilhørende it-infrastruktur forsvinner. Det samme gjør alle disse kostnadene, inkludert kompetansen som kreves fra egne it-ansatte eller eksterne leverandører for denne type løsninger. Borte!

For nå tilbyr programvareleverandørene “alt” fra skyen, inkludert drift, back-up og løpende oppgraderinger på de applikasjonene du og dine ansatte trenger. Dette inngår i tjenesteabonnementet, levert direkte over internett, fra programvareleverandøren selv. Da forsvinner også behovet for driftstjenester fra tredjeparts it-leverandører og deres datasentre. Dette har allerede blitt gårsdagens tjenester. Hvorfor betale for noe du ikke trenger?

Samtidig er it-behovet blitt mye mer omfattende og viktigere enn før. Bedrifter i dag er helt avhengig av at it fungerer som det skal. Riktig bruk av it har sitt utspring i strategiske beslutninger. It effektiviserer arbeidsprosessene som igjen kan gjøre store utslag på bunnlinjen. En slankere og mer effektiv organisasjon.

Det setter også krav til deg som leder. Du må forstå konsekvensene av større it-beslutninger og hvordan det påvirker forretningen. It er altfor viktig til å overlate til “it vaktmesteren” med et it-budsjett som kun er basert på tidligere investeringer. Slike beslutninger er et lederansvar og må håndteres deretter.

Trenger du it-ansatte?
Spørsmålsstillingen er egentlig feil. It er ikke lenger en isolert del i bedriften, med egne it-ansatte, men en integrert del av selve forretningen. De fleste må forholde seg til it, uansett hvilken bransje man er i.

Bedrifter vil i økende grad ha behov for ansatte som har relevant it-forståelse kombinert med kunnskap om selskapets strategi, prosesser og tilhørende forretningssystemer. Ansatte som skjønner hvordan it påvirker både bransjen og bedriften de selv jobber i.

Dette kan være ansatte som har andre funksjoner i selskapet eller som jobber som it-ansvarlig på heltid. Det avhenger av størrelsen på bedriften og hvor omfattende it-bruken er, eller kommer til å bli.

Alt annet kan kjøpes som tjenester fra eksterne leverandører, de fleste i form av abonnement. Det er bedre, og billigere.

.

Oct 05

Vi snakket med 114 ledere om bedriftens it-kostnader. Her er svarene

By Petter Løken | IT kuttisme

I løpet av det siste året har vi hatt møter med 114 ledere og it-ansvarlige om it-bruk og tilhørende kostnader i deres egen bedrift.

Vi registrerte at mange av disse bedriftene fortsatt sverger til gammeldagse og dyre it-løsninger selv om det finnes både rimeligere og bedre alternativer. Vi ønsket bl.a. å vite hvorfor ikke flere har tatt i bruk skyløsninger som i mange tilfeller kan halvere de totale it-kostnadene.

Her er en oppsummering av de meste vanlige svarene (prosentandel av totale antallet er angitt i parentes):

– Nettskyløsninger passer ikke for oss. Vi er for spesielle/har spesielle krav til it-løsning (13 %)
Hovedargumentet her var, i følge de vi snakket med, at deres egen virksomhet, eller bransjen de jobbet i, ikke egnet seg til nettsky bruk. Det er interessant å merke seg at mange store selskaper, ofte med store og krevende it-løsninger, ikke ser ut til å dele dette synet. Faktisk er det flere store selskaper som allerede har flyttet hele eller deler av sin it-løsning ut i skyen.

Kjente norske eksempler er Norsk Hydro (byttet ut Notes med nettskyløsningen O365 fra Microsoft til selskapets 12.500 ansatte), flyselskapet Norwegian (6000 ansatte over på O365 med bruk av mail, Sharepoint og Lync) og Moss kommune (“satser på nettsky som første norske kommune”, Moss Avis 22. april 2014). Det finnes utallige eksempler i utlandet, fra gigantselskaper som General Electric (300.000 ansatte med skyløsning) og  US Army (65.000 brukere som nå benytter IBMs nettsky løsning), til “mindre” selskaper som Yamaha of America (flyttet 200 servere “ut i skyen”, og sparte mer enn 4 mnok pr. år)

– Vi er fornøyd med it-løsningen vi har i dag (65 %)
De fleste (65 %) sa de var stort sett fornøyd med dagens it-løsning. Dette var litt overraskende, spesielt med tanke på at de aller fleste også synes at it var dyrt, og til tider utforutsigbart (uventede problemer som krevde ekstern hjelp fra leverandør/konsulent, oppgraderinger som ble dyrere enn forventet, etc).

– Ansatte (eller bestemt avdeling) er ikke klare til å bytte it-løsning (11 %)
Selv om bruk av nettsky løsninger er rimeligere og forenkler it-hverdagen til de ansatte, så betyr det også en litt annen måte å jobbe på enn det man er vant med fra tidligere. Det kan være alt fra helt enkle forhold, f. eks. et litt annerledes brukergrensesnitt eller lagring av dokumenter på en litt annen måte, til bruk av en helt annen applikasjon (f.eks. bytte til et nettbasert økonomisystem).

Men ingen liker endringer, og selv enkeltpersoners vegring kan ha stor innflytelse på mulig valg av alternative it-løsninger i bedriften. Ved god planlegging vil den tekniske implementeringen av ny it-løsning som regel være uproblematisk. Planleggingen må også ta høyde for eventuelle organisatoriske tilpasninger/litt andre måter å jobbe på. Vi noterte for øvrig at it-systemene hos noen av bedriftene så ut til å sette premissene for enkelte arbeidsprosser, og ikke omvendt.

– Vi bruker nettsky (53 %)
Over halvparten at de vi snakket med sa at de allerede brukte nettsky tjenester. Dette tallet var høyere enn vi hadde forventet. Men av disse var det en del som kun brukte enkelttjenester i skyen. F.eks hadde mange gått over til Microsofts nettskyløsning O365 for deres mailbruk som erstatning for tidligere mail fra en lokal server. Men resten av it-løsningen deres var fremdeles “on-site” (it-infrastruktur med servere, nettverk og applikasjoner i kundes egne lokaler). Bruk av enkelte skytjenester kan redusere de totale it-kostnadene noe men de store gevinstene oppnås først når det meste, eller alt, av it leveres som skytjenester.

Enkelte fortalte at de allerede benyttet skyløsninger “fullt ut”. Det viste seg ikke å stemme. Disse bedriftene hadde isteden inngått en forpliktende leieavtale med en ekstern driftsleverandør for en samlet levering av bedriftens programvare via internett, en såkalt ASP (Application Service Provider) løsning. Her sørger driftsleverandøren for installasjon, drift og vedlikehold av de aktuelle programvarene i sitt eget datasenter, dvs på sin egen it-infrastruktur og servere.

ASP løsninger er basert på teknologi som så dagens lys for nesten 20 år siden. Dette er altså ikke en moderne skyløsning hvor programvareleverandøren selv tilbyr sin programvare direkte over internett til sluttkunde. Det er heller ikke like fleksibelt som dagens nettsky løsninger. Ser man på de totale it-kostnadene vil slike ASP løsninger også være en god del dyrere sammenliknet med dagens, moderne skyløsninger.

– it-leverandøren vår anbefaler ikke at vi tar i bruk skytjenester ennå (10 %)
Noen av de vi snakket med hadde fått råd fra sin nåværende driftsleverandør om at nettsky ikke var aktuelt for dem på nåværende tidspunkt. Dette var ofte it-leverandører som hadde jobbet med bedriften i lang tid og som kjente nåværende it-løsning godt. Enten var dette basert på drift og support av servere og applikasjoner fra kundens egne lokaler eller levert som en hosted/ASP tjeneste fra driftsleverandørens datasenter. Vi har ingen grunn til å tvile på disse rådene. De kjenner disse bedriftene og deres behov bedre enn oss.

Samtidig ser vi at mange av dagens it-leverandører vil måtte tilpasse seg en helt ny hverdag med fremveksten av skytjenester i bedriftsmarkedet. Disse skytjenestene vil på sikt eliminere behovet for tredjeparts drift av servere og nettverk som mange av dagens it-leverandører møysommelig har bygget sin egen kompetanse og virksomhet på. Drift, oppgraderinger og back-up blir isteden inkludert i tjenesteabonnementet fra programvareleverandørene selv. Med dette som bakgrunn, kan det derfor være fornuftig, og lønnsomt, for bedrifter å innhente uavhengige råd også fra andre leverandører fra tid til annen.

– Det er mulig at nettsky kan være aktuelt en gang i fremtiden, men ikke nå (42 %)
Dette var også en ganske vanlig tilbakemelding. Flere av de vi snakket med fortalte at nettsky trolig var noe de ville se nærmere på neste år eller enda senere, “når nettsky blir litt mer vanlig/utbredt”.

Vi synes flere hadde en litt passiv holding her. Mange hadde ikke vurdert nettsky som alternativ og hvordan dette kunne påvirke de totale it-kostnadene. Nettsky løsninger er tilgjengelige i dag, og de er både billigere og bedre enn de fleste av dagens alternative it-løsninger. Det betyr også lavere it-kostnader for bedriften. Dette burde være spesielt aktuelt i en tid hvor næringslivet opplever tøffere tider og hvor det er ekstra fokus på bruk av kostnadseffektive løsninger på alle andre områder.

 

Lurer du på om nettsky tjenester kan være aktuelt for din bedrift? Kontakt oss for en uforpliktende prat så ser vi nærmere på forholdene i din egen bedrift og hvor mye du kan spare.

NB: For ordens skyld; dette er ikke en offisiell statistisk undersøkelse. Vi har ikke engasjert utenforstående til å intervjue disse lederne på telefon, e-post eller nett på våre vegne. Vi anser allikevel dette som en omfattende og høyst kvalitativ undersøkelse. Dette er samtaler fra møter vi selv har hatt “over bordet” med hver enkelt om deres it-løsninger og tilhørende kostnader i bedriften. Disse personene representerte bedrifter fra 10 til flere hundre ansatte, selv om mer enn 90 % var fra bedrifter med mindre enn 50 ansatte. Selskapene er i hovedsak lokalisert i Sørøst-Norge.

.

Sep 02

Nå skal alle leie

By Petter Løken | IT kuttisme

Strømmetjenester er blitt det nye moteordet hos hvermansen. I bedriftsmarkedet snakker alle om skytjenester. I begge tilfeller er dette i hovedsak tjenester med abonnementsbaserte leieordninger, levert direkte over internett. Det er både billigere og mer fleksibelt enn å kjøpe. Ingen vil eie lenger, nå skal alle leie.

De aller fleste av oss har brukt slike internettbaserte abonnomentstjenester i en årrekke. Tenk bare på bank (nettbank), e-post (Google gmail), bilder (lagringsplass i skyen), filmer (Netflix), musikk (Spotify, nå også Apple Music). Ja, faktisk det aller meste som har med “data” å gjøre i privatmarkedet leveres nå som et abonnement direkte via internett. Vi er blitt leietakere som konsumerer etter ønske og behov.

Men det var ikke lenge siden de fleste av oss ønsket å kjøpe, for å eie. I årenes løp har jeg kjøpt og eid min andel kassetter, VHS, CD og DVD-er. Nå er det aller meste erstattet av forskjellige leietjenester over nettet. Tilgjengelig når og hvor jeg måtte ønske det. Men jeg eier ikke noe, jeg bare leier.

Billigere, bedre og mye mer fleksibelt.

Fellesnevneren for de aller fleste av disse tjenestene er at de leveres direkte over internett som et abonnement, med ingen eller svært kort oppsigelse. Konsumer så mye du vil, så ofte du vil. Enten gratis, etter forbruk eller til en fast pris pr. måned. Uimotståelig, enten du benytter dette som privatperson eller som leder i en virksomhet.

Bedrifter som leier
Bedriftsmarkedet har kastet seg over denne leietrenden. Hvorfor binde opp kapital i produkter når man kan leie isteden? Capex til opex. Men vi snakker ikke om leasing eller andre måter å finansiere produktkjøp på. Disse produktene erstattes av tjenester som tilbys som abonnement, over internett. It-bransjen fører an her og vi ser stadig nye digitale løsninger som erstatter de gamle produktkjøpene.

Et eksempel er bedrifters bruk av it. Inntil nylig måtte bedrifter investere i servere og nettverk med tilhørende lisenser. Og dette var bare for å sette opp it-infrastrukturen. Deretter måtte noen installere applikasjoner og annet på disse serverne som bedriften faktisk skulle bruke. Økonomi- eller erp løsning, mail, kundesystem (crm), felles filområde, egne fagapplikasjoner, etc. Disse måtte vedlikeholdes, oppgraderes og driftes. Og så trengte du naturligvis back-up løsninger, i fall noe feilet.

Nå har dette endret seg. De aller fleste applikasjonene tilbys nå via nettet, direkte fra leverandøren, som et abonnement til en fast pris pr. måned. Vedlikehold, oppgraderinger, drift og back-up. Ikke ditt problem, alt er inkludert i abonnementet fra programvareleverandøren.

Det gjør plutselig alt enklere. Siden alt leveres fra nettet, trenger du ikke lokal it-infrastruktur for å sette opp disse løsningene, og heller ikke kompetansen som hører med. Ingen servere, oppsett, installasjon, back-up eller oppgraderingsbehov. Og heller ingen konsulenter eller egne ansatte som har spesialisert seg på denne type arbeid. Alt dette er borte.

Nettsky overalt
I bedriftsmarkedet snakkes det mye om nettsky tjenester. Spør du noen som jobber i it-bransjen, så får du sannsynligvis en forklaring basert på forkortelser som PaaS (Platform as a Service), IaaS (Infrastructure as a Service) og SaaS (Software as a Service). Mye av dette kan du bare glemme! Det er for det meste tekniske begreper, definert av teknologer, for teknologer.

De to første (PaaS og Iaas) handler om forskjellige former for programvareutvikling og it-infrastruktur på nettet, først og fremst interessant for de som jobber i it-bransjen. Dette er de store it-gigantenes arena og domineres av en håndfull it-leverandører, deriblant Amazon, Microsoft og Google. Disse deler stort sett dette markedet mellom seg. Her snakker vi investeringer i milliardklassen med hypermoderne datasentre og skaleringsmuligheter norske datasenter leverandører bare kan drømme om.

Det siste begrepet, SaaS, er det som egentlig betyr noe for alle andre. Det er nemlig hvordan applikasjoner (fra office, mail, fil til økonomi og erp), leveres over internett. På samme måte som hakker og spader bidro til økt aktivitet ifm gullrushet på 1800-tallet, så er PaaS og IaaS viktig for å etablere nødvendig it-infrastruktur på internett i våre dager. Dette baner vei for økt bruk av nettbaserte applikasjoner (SaaS). Men i motsetning til gullrushet, hvor salg av hakker og spader viste seg å være en bedre forretning enn å lete etter gull, så vil SaaS representere den største veksten og verdien.

Mye å spare
I dag finnes det nettbaserte it løsninger for nær sagt enhver løsning og bransje. Alle programvareleverandører tilbyr enten nettskyløsning i dag eller har en tidsplan for når de vil tilby en skybasert utgave av sin programvare.

Blar du opp 700-800 kr. pr. bruker pr. mnd kan du i dag få en komplett økonomi løsning, full kontorløsning fra Microsoft (ms office, e-post, fildeling, dokumentutveksling, skype, etc), en eller flere fagapplikasjoner i skyen, samt hjelp fra en it-leverandør som håndterer sluttbrukersupport og som tar ansvar for at it fungerer sømløst i bedriften din.

Det koster mindre hvis du har enklere behov, litt mer hvis du trenger mer avanserte it løsninger. Dette betyr som regel 50-70 % lavere totalkostnader sammenliknet med de fleste av dagens it-alternativer.

Alt dette kan leveres som leiebaserte abonnementsløsninger, til en fast pris pr. bruker pr. måned. Alle applikasjonene leveres som skytjenester, direkte fra programvareleverandørene. Oppgraderinger, vedlikehold, drift og backup er allerede inkludert i abonnementene. Ingen etablering eller oppstartskostnader, og ingen lange bindingstider.

Du eier ikke, du bare leier.

.