Menu

Category Archives for "Digitalisering"

Jul 08

Har din virksomhet blitt et teknologiselskap?

By Petter Løken | Digitalisering , Ledelse

Stadig flere ledere omtaler sin egen virksomhet som teknologiselskaper, selv om de er kjent for noe helt annet. Dette ser ut til å omfatte selskaper i alle bransjer, fra banker og forsikringsselskaper til bilprodusenter, industriaktører og mediehus. Nå er de alle teknologiselskaper. 

I 2011 skrev entreprenør og investor Marc Andreesen en mye omtalt artikkel i Wall Street Journal med tittelen “software is eating the world.” Den opprinnelige artikkelen befinner seg bak WSJs betalingsmur, men innholdet er også tilgjengelig her.

Andreesens hovedpoeng i 2011 var at teknologifokus og innovasjon vil bli blant de viktigste konkurransefortrinnene for enhver virksomhet, uansett bransje. Hans spådom var at alle suksessfulle selskaper på sikt ville være teknologiselskaper. Han var tydeligvis inne på noe. Fem år senere, i 2016, var de 5 største selskapene i verden, målt i markedsverdi, alle teknologiselskaper.

Teknologi som premissgiver

I dag er situasjonen enda tydeligere. Teknologi har blitt selve drivkraften for en rekke svært vellykkede selskaper. Så godt som alle virksomheter i dag, uansett bransje, er avhengig av teknologi for å være konkurransedyktige og vokse.

Mange av dagens ledere går enda lenger. Økt bruk av teknologi er helt nødvendig hvis de skal overleve i overskuelig fremtid, sier de, både for liten og stor - og uavhengig av hvilken bransje man opererer i. 

Her hjemme på bjerget fikk Rune Bjerke, konsernsjefen i DNB, litt ekstra spalteplass i media tidligere i år da han fortalte at DNB var blitt et teknologiselskap og at DNBs 10 000 ansatte og tillitsvalgte er heldige om de er flere enn 5 000 om fem år, og at det er et under om de er mer enn 5 000 om ti år.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Ikke bare fra fagforeninger og forståsegpåere, men også fra Teknisk Ukeblad som syrlig kommenterte at DNB kanskje burde fokusere mer på oppetiden på sin egen nettbank enn på å fortelle omverdenen hvor flinke de hadde blitt på teknologi. De kunne også fortelle at "IT-selskapet DNB" ikke hadde en eneste teknolog i konsernledelsen på 13 personer

Men i disse dager ser det ut til å være mindre fokus på forskjellen mellom teknologiselskaper og andre selskaper rett og slett fordi denne forskjellen blir stadig mindre. F.eks. så regnes Tesla som et teknologiselskap som har gjort et solid innhogg i bilbransjen. Ford, BMW, Volvo og nær sagt alle andre bilprodusenter på sin side jobber febrilsk med å bli mer teknologikyndige.

Betyr det at alle er teknologiselskaper som tilfeldigvis opererer i bilindustrien?

De tradisjonelle bilprodusentene konkurrerer ikke bare med hverandre, men vil trolig merke enda sterkere konkurranse fra andre teknologiselskaper som Uber, Google og Tesla. Det er et kappløp og ingen vet hvem som vil lykkes best. Men de har alle noe til felles, de er teknologiorienterte. Nye biler som snart ser dagens lys vil være stappfulle med teknologi, mange vil dessuten være helt førerløse. Vi går spennende tider i møte.

Men selv om det skjer mye på teknologifronten hos selskaper internasjonalt, så er ikke situasjonen like oppløftende i Norge. I følge Aftenposten og Opinions teknologibarometer, som er gjennomført blant 500 ledere i ulike bedrifter, så er norske ledere naive og lever i sin egen boble

​Og det stopper ikke der for eksemplene er mange. Her er et par til. Norske ledere er på bunn i digitalisering, i følge denne undersøkelsen blant større selskaper. Innovasjon Norge mener riktignok at norsk næringsliv egentlig ønsker å digitalisere, men de vet bare ikke hvordan de skal gjøre det.

Slik blir din virksomhet et teknologiselskap

Men hva kreves for å bli et teknologiorientert selskap som setter deg og din virksomhet i førersetet. Det finnes ingen mirakelkur men ekspertene ser ut til å være enig om følgende 4 punkter: 

1. Det starter på toppen

Å lede en transformasjon til å bli et vellykket teknologiselskap er ikke en jobb som kan overlates til IT-sjefen din, uansett hvor dyktig han/hun er. Innsatsen og investeringen er såpass betydelig og krevende at både toppledelsen og styret må på banen. Og det er ikke nok at de er involvert, de må representere selve drivkraften for å sette den nye agendaen og sørge for at disse endringene faktisk blir gjennomført. 

2. Dyktige medarbeidere er viktigere enn noen gang

En viktig årsak til den raske veksten blant nye teknologiselskaper er at behovet for startkapital er mindre enn tidligere. De trenger ikke lenger kjøpe dyre servere og annen IT-infrastruktur for å komme i gang; datakraften de trenger får de levert som skytjenester, når de trenger det. Og de betaler kun etter forbruk. Ingen store investeringer der i gården.

Det betyr at de kan fokusere enda mer tid og krefter på å utvikle de beste produktene og tjenestene for sine kunder, sammen med andre dyktige kolleger. Hvis du skal bli et teknologiselskap, så konkurrerer du først og fremst med disse selskapene for å ansette de aller beste teknologihodene.

Det betyr ikke nødvendigvis at du må ansette dyktige programmere eller utviklere.  Men alle teknologiorienterte selskaper trenger ansatte som har en grunnleggende, sunn teknologikompetanse og innsikt nok til å forstå hvordan ny teknologi kan hjelpe nettopp din bedrift med å tilby enda bedre produkter og tjenester, bli mer kundeorientert, og samtidig gjøre dette mer effektivt og til en lavere kostnad enn før.

3. Teknologi må være en integrert del av selskapets kultur

I store teknologiselskaper som Microsoft og Facebook, så er rene teknologistillinger de mest ettertraktede, ofte også de best betalte. Slike selskaper vet å verdsette teknologikompetanse. 

Hvis ditt selskap skal lykkes med å bli mer teknologiorientert, så må teknologi også bli en viktig del av selskapets kultur. Vellykkede teknologiselskaper setter teknologi høyt på agendaen, og belønner medarbeidere som motiveres av teknologiens muligheter og hvordan dette kan forbedre selskapets produkter og tjenester til kundens beste.

4. Selskaper må være endringsvillige og manøvre seg raskt 

Teknologi bryter stadig nye barrierer, og de teknologiske nyvinningene skjer stadig raskere. Selskaper må våge å ta i bruk ny teknologi som kan forbedre kundeopplevelsen og selskapets produktivitet. Terskelen for å prøve ut ny teknologi har dessuten blitt vesentlig lavere enn før. Det er nå mulig å teste ut ny teknologi som har potensiale til å endre spillereglene i den bransjen nettopp du opererer i (disruptiv teknologi). 

I en verden i stadig endring, er det viktig at du og din organisasjon også omfavner endringer slik at det blir en del av hverdagen. Det er blitt en del av gamet hvor det eneste sikre er det usikre. Ved å ha et bevisst forhold til endringer vil du og dine medarbeidere bli bedre på å kontinuerlig tilby nye og bedre opplevelser for dine kunder.

Selskaper uten teknologifokus vil bli akterutseilt

Ledere kan ikke lenger betrakte IT og teknologi som en egen avdeling eller en separat støttefunksjon i selskapet. Brukt riktig vil teknologi gjennomsyre alle kriker og kroker i organisasjonen din. Kundene dine vil få enda bedre løsninger og du vil kunne drifte selskapet bedre og mer kostnadseffektivt enn tidigere.

For å lykkes, må du ha en tydelig strategi, forstå hva slags kompetanse du trenger og våge å eksperimentere med teknologi i en tidlig fase. Du må tørre å prøve og feile slik at ditt selskap ikke står igjen når toget går. Ligger du i stedet litt i forkant av utviklingen, tester ut ny teknologi raskt og har evne til å snu deg rundt, da blir det lettere å henge med.

Over tid vil dette være helt nødvendig for å være konkurransedyktig. Hvis ikke, vil du oppleve at kundene dine velger løsninger fra andre leverandører som gjør dette bedre og billigere enn deg. Dette vil være teknologiselskaper som angriper din bransje, og på din bekostning - hvis du sover i timen.

Å drive bank i det 21. århundre handler like mye om å ta i bruk ny teknologi som det å vurdere kredittrisiko eller å utbetale lån. Teknologi endrer hvordan produkter og tjenester utvikles, hvordan forretningsmodellene vris og forandres – og hvilke samarbeidspartnere eller nedslagsfelt en bank kan ha.

Rune Bjerke, Konsernsjef DNB                     




Oct 11

Digitaliseringen har begynt å spise ansatte

By Petter Løken | Digitalisering

De som først merker digitaliseringen er enkelte ansatte. Enten hos deg eller hos din konkurrent. Digitalisering spiser ansatte som representerer manuelle og tidkrevende arbeidsprosesser. De erstattes med digitale prosesser og løsninger. Resultatet er en mer effektiv og lønnsom virksomhet med færre ansatte, og som regel et enda bedre produkt- og tjenestetilbud. 

Digitaliseringsbølgen kommer stadig nærmere for de fleste av oss. I følge forståsegpåere så er nye aktører allerede på full fart inn i nær sagt alle bransjer, inkludert din. Disse nykommerne utnytter teknologi til å betjene et markedsbehov via digitale løsninger bedre, raskere og billigere enn deg. Budskapet er like enkelt som det er brutalt; Skal du overleve, er det ingen vei tilbake. Digitaliser eller dø. 

Noen bransjer har allerede merket hvor brutal digitaliseringen kan være. Tenk Spotify (musikk), Über (taxi) og Airbnb (overnatting). De endrer hele bransjer ved å utnytte teknologi for å levere en tjeneste som setter brukeren i sentrum. Konkurransen blir knallhard, og den er i økende grad global.

Bare spør Schibsted. Nyheten om at Facebook starter en ny rubrikk-tjeneste, kalt «markedsplass», skrellet nylig bort 2,8 milliarder kroner av selskapets børsverdi. Årsak? Aksjemarkedet frykter at Facebook og deres nye tjeneste på sikt vil redusere verdien av Schibsteds annonseplasser, hvilket står for omtrent 25 prosent av den totale omsetningen. 

Enkelte ansatte merker det først

Men digitaliseringen handler ikke bare om nye selskaper som ryster og «disrupter» hele bransjer. For de aller fleste vil digitaliseringen først merkes på andre måter. 

Det starter innenfra i virksomheten, og det er de ansatte som angripes. For digitaliseringen er like grådig som den er effektiv. Den spiser ansatte som representerer manuelle og tidkrevende arbeidsprosesser, og erstatter disse med digitale prosesser og løsninger. Enten finnes det andre, verdiøkende funksjoner og arbeidsoppgaver for disse ansatte, eller så blir de overflødige. Digitalisert bort.  

Prosessomstrukturering og optimalisering av arbeidsprosesser er naturligvis ikke noe nytt. Bedrifter har hatt fokus på dette i årtier. Men den raske IT uviklingen har endret mye. State-of-the-art IT har blitt svært fleksibelt, intuitivt, kraftig, og ikke minst enkelt tilgjengelig for alle type ledere - uansett stillingsnivå og funksjon. Teknologikjøp er ikke lenger forbeholdt IT-ansvarlige og IT-avdelinger. 68 % av kjøpene kommer nå fra andre budsjetter i organisasjonen. Økt bruk av nettskyen er den underliggende årsaken, den representerer selve grunnmuren i all digitalisering

Roboter og AI

Men dette er bare begynnelsen. For nå er roboter og Artificial Intelligence (AI) i ferd med å overta flere av jobbene våre, skal vi tro ekspertene.

Ordet «robot» får de fleste til å tenke på fysiske maskiner med mekaniske armer og bein. Her har det allerede skjedd mye, spesielt de siste årene. Eksempelvis benytter Amazon i dag 30.000 roboter på sine lagre rundt omkring i verden. Det er allerede 25 % av den lagerbaserte arbeidsstyrken (for ordens skyld; resten er mennesker, selv om dette antallet også forventes å synke i tiden fremover).

Men den virkelig store endringen i arbeidslivet er fremveksten av programvareroboter, dvs. roboter som befinner seg inne i datamaskiner. Som kjent tar ikke roboter ferie og blir ikke syke som oss mennesker. Og det beste av alt for arbeidsgiveren er at roboter på sikt nesten ikke koster noenting i forhold til å lønne mennesker for å gjøre samme jobben.

I en undersøkelse fra OpusCapita, gjennomført i 74 hovedsakelig europeiske virksomheter, kommer det frem at 81 prosent av alle respondentene mener at robotprosessautomatisering (RPA) og AI vil ha betydelig innvirkning på deres virksomhet innen de neste fire årene.

Men det stopper ikke der. I følge kilder oppgitt i en nylig Nettavisen artikkel så kan opptil 2 milliarder arbeidsplasser forsvinne innen 2030 pga. roboter og automatisering. Det er omtrent 50 % av alle jobber globalt i dag. 

Oxford har forsøkt å analysere fremtiden til 702 forskjellige yrkesgrupper, og sett på hvor lett de kan byttes ut av automatisering i tiden fremover. 170 av yrkesgruppene har ifølge rapporten over 90 prosent sannsynlighet for å forsvinne mens 58 prosent av yrkesgruppene forsvinner med over 50 prosent sannsynlighet. Vi snakker da om ting som lærerassistenter, personer i salg, byggeinspektører, finansrådgivere, slakteriarbeidere, sveisere, mekanikere, IT-support, postmenn, frisører, etc.

2 milliarder arbeidsplasser vil forsvinne innen 2030 som en følge av roboter og automatisering.

Thomas Frey
Senior Futurist, DaVinci Institute

Tøffere lederkrav

Men den sterke digitaliseringsveksten, med økt bruk av roboter, byr også på store utfordringer for dagens ledere. Morgendagens marked vil se helt annerledes ut enn i dag. Hele bransjer som blir «disrupted», heldigitaliserte verdikjeder, globale konkurrenter og kompetansekrav som flere av dagens ansatte ikke har. Det er store omveltninger på gang og bare de beste vil overleve. 

De to viktigste våpnene til morgendagens ledere er tilpasningsdyktighet og kloke medarbeiderhoder med kompetanse som supplerer og utnytter økt bruk av automatiseringen i virksomheten. IT- og teknologikompetanse vil bli stadig mer viktig, men da i kombinasjon hvordan virksomheten kan utnytte og bruke moderne teknologi i forretningen. Virksomheter trenger flere IT-strateger med pragmatisk forretningsforståelse, ikke IT-vaktmestere som uansett vil bli digitalisert bort.  

Flere av de kjente oppstartsselskapene i IT-sektoren gir litt bedre innsikt i hva vi kan vente oss. Disse selskapene jobber og tenker globalt, skalerer tjenester og kostnader opp og ned i takt med behovet, og utnytter teknologien til det fulle. Og de har svært få ansatte. Her er noen eksempler:    

  • Instagram: Facebook betalte 1 milliard dollar i 2012 for Instagram og deres 13 ansatte.
  • WhatsApp: I 2014 betalte Facebook 19 milliarder dollar for WhatsApp og deres 55 ansatte.
  • Facebook,  verdens femte mest verdifulle selskap, hadde kun 6.000 ansatte i 2013 (antall ansatte har økt til ca. 12.000 ved inngangen til 2016). 

Til sammenlikning hadde Kodak på det meste 145.000 ansatte. Kodak var bedriften som i sin tid hadde 90 prosent av verdensmarkedet for film og fotokjemikalier, og i tillegg også var verdensledende på enklere fotoapparater. Kodak ventet for lenge med å kaste seg på digitalkamera bølgen i i frykt for å ødelegge sin egen, kjemibaserte filmvirksomhet som hvert år feide hundrevis av millioner dollar inn i Kodak-kassen.  

Det ble også selskapets bane. De ble «disrupted».

Aug 11

Trenger du IT-leverandøren din?

By Petter Løken | Digitalisering

Når bedriftens applikasjoner er skybaserte, forsvinner behovet for egen installasjon, oppgraderinger, back-up og drift av servere, nettverk og applikasjoner. Da trenger du heller ikke leverandører som tilbyr slike tjenester. Er IT-leverandøren din blant disse?

Jeg har vært heldig å bli kjent med mange flinke IT fagfolk gjennom årenes løp. De fleste har meget god kompetanse på IT-infrastruktur og drift, eller har spesialisert seg på prosjektleveranser og oppgraderinger av forskjellige forretningsapplikasjoner. Dyktige fagfolk, med lang erfaring.

IT-leverandører med gårsdagens tjenester 

Ser man på den norske IT-bransjen i dag, så har brorparten av dagens IT-leverandører basert sin egen forretningsvirksomhet på akkurat denne type kompetanse. De er driftsleverandører, systemintegratører og applikasjonsforhandlere. 

Men nå har disse leverandørene fått en helt ny type konkurrent. Nei, jeg tenker ikke på nye internasjonale aktører som også leverer slike tjenester. Trusselen kommer som en følge av den teknologiske utviklingen. For nå blir nemlig alle applikasjoner utviklet for internett, dvs de blir nettbaserte. På fagspråket kalt SaaS (Software as a Service) eller "cloud native".

Når applikasjonen er skybasert så er drift og oppgraderinger allerede inkludert i lisensen. Alt er priset som abonnementstjenester, pr. bruker pr. måned, og levert fra applikasjonsleverandørene selv - direkte over internett. Det betyr at du ikke lenger trenger driftsleverandører og applikasjonsforhandlere som har spesialisert seg på back-up, drift og oppgraderinger.

Alle applikasjoner blir skybaserte

Applikasjoner før SaaS krevde installasjon på egne servere, enten i kundens lokaler (kalt «on premise») eller i et datasenter hos en driftsleverandør (også kjent som ASP, hosting eller norske «skytjenester»).

Slike IT-løsninger betydde at du betalte for all IT-infrastrukturen. Enten kjøpte du alt IT-utstyret selv (servere, nettverk og tilhørende lisenser) eller betalte leie til en driftsleverandør for bruk av IT-infrastrukturen i deres datasenter. 

Applikasjonslisensene kom naturligvis i tillegg. Det samme gjaldt installasjon, oppgraderinger og feilrettinger. God forretning for alle involverte IT-leverandører. 

Mange virksomheter i Norge bruker fortsatt slike gammeldagse versjoner av applikasjonene på jobben, fra kontorstøtte (mail, ms office, etc) til kundepleie/CRM, økonomi, logistikk og andre forretningsapplikasjoner.

De aller fleste applikasjoner tilbys allerede nå som skyversjoner (SaaS). Det er uansett en bedre og mer brukervennlig løsning for deg og dine medarbeidere. Og dessuten vesentlig rimeligere. Virksomheter som bruker skyversjoner av sine applikasjoner kan nemlig halverere de totale IT-kostnadene

Hvordan er situasjonen i din virksomhet?

Jun 25

Slik unngår du dyre IT-avtaler

By Petter Løken | Digitalisering

Det er spesielt to forhold som kjennetegner dyre IT-avtaler: 1. Lang bindingstid. 2. For stor fokus på eksisterende IT-løsning og status quo. I disse dager er det heldigvis enkelt å velge bort begge deler, og samtidig få en bedre og vesentlig rimeligere IT-løsning med på kjøpet.

1. Bindingstider som koster

Jeg møter ofte ledere som ønsker seg en enklere og rimeligere IT-hverdag men som ikke kan endre IT-kurs med det første pga. tidligere IT-investeringer eller bindende IT-avtaler. 

Det kan være investeringer i viktige applikasjoner (for eksempel ERP/økonomi løsninger eller bransje/fag applikasjon), HW løsninger (IT-infrastruktur med servere og nettverk) eller bindende avtaler med ekstern IT-leverandør (driftsleverandør, applikasjonsleverandør eller deres forhandler).

I mange tilfeller er dette IT-investeringer med 3 til 5 års horisont, eller avtaler som er inngått med IT-leverandør med tilsvarende lang bindingstid.  

Det har historisk vært en "kjent sannhet" i IT-bransjen at potensielle kjøpere vurderte IT som en investering på lik linje med andre driftsmidler, typisk 3 til 5 års levetid. Dette "investeringssynet" hadde forplantet seg til stort sett alt som hadde med IT å gjøre, uansett om det gjelder lisenser, større prosjekter eller drift & support.  

Betaling av lisenser har som regel vært årlige men i praksis har "bindingen" ofte vært mer omfattende pga. "stilltiende samtykke". Dvs. du måtte f.eks. gi skriftlig beskjed i september i et gitt år hvis du ønsket å si opp eller gjøre endringer, ellers ble lisensavtalen automatisk forlenget med 12 måneder fra årsskiftet. Her var det viktig å være på vakt!

Driftsavtaler med ekstern IT-leverandør har vært verre, her har normen vært bindingstider på 3 til 5 år. Låst til masten i hele perioden. Ganske håpløst, sett med dagens øyne hvor bedre og vesentlig rimeligere IT-løsninger dukker opp på løpende bånd. Men nå er det nye tider.  

I dag er de fleste IT-produkter erstattet av tjenester. IT-avtaler har 1-3 mnd. oppsigelse, og er bedre og billigere enn forgjengerne.

Click to Tweet

I praksis trenger du kun 2 type IT-avtaler:

  • Lisensavtale (abonnement) for de applikasjonene bedriften din benytter
    Dette er såkalte SaaS applikasjoner (Software as a Service), dvs. applikasjoner som er utviklet for, og lever i, skyen. Det er ofte applikasjoner fra de samme leverandørene som du allerede bruker i dag (kontorstøtte, økonomi, bransje- eller fagapplikasjon). Men dette er SaaS utgaver av disse applikasjonene.

    F.eks. for alle virksomhetens kontorstøtte behov (e-post, filhåndtering, MS Office, nettmøter, videokonferanse, etc) så leverer Microsoft tjenesten Office 365 til en fast pris pr. bruker pr. måned. Virksomheten kan selv øke eller redusere antall brukere etter behov. Samme type lisensordning gjelder for de andre SaaS baserte applikasjonene virksomheten din trenger.  ​
  • Forvaltning, IT-koordinering og support
    Dette er aktuelt hvis du ønsker å bruke en ekstern leverandør som ivaretar disse funksjonene for deg (tenk: din personlige IT-avdeling som ivaretar alle bedriftens IT-behov til enhver tid). Alternativet er å benytte egne ansatte til å gjøre alt dette. Benytter du ekstern leverandør så burde dette være til en fast pris pr. bruker pr. måned, inkludert brukerstøtte. Som med lisensavtaler så vil også dette være en løpende avtale. Her vil det også være mulig å øke eller redusere antall brukere etter behov (vekst eller nedbemanning), og kun betale deretter.  

Og det er alt! Siden applikasjonene er SaaS-baserte (nettsky), så trenger du heller ikke inngå avtaler med andre IT-leverandører for drift, back-up, oppgraderinger og oppetidsgarantier av IT-løsningen din. Alt dette er allerede inkludert i de abonnementsbaserte lisensavtalene dine.   

2. For mye fokus på eksisterende IT-løsninger og status quo

Vi opplever dessverre ofte at bedrifter ikke i tilstrekkelig grad har tatt innover seg endringene som har skjedd, og skjer, i IT-bransjen i nyere tid. Den viktigste, og mest dramatiske, IT-utviklingen for alle typer virksomheter er den sterke veksten innen nettsky og skybaserte applikasjoner (SaaS).

Virksomheter som først og fremst fokuserer på eksisterende IT-løsninger og status quo går glipp av de mulighetene disse nye IT-løsningene representerer, med vesentlig lavere IT-kostnader og mer brukervennlige og enklere IT-løsninger. Det er som regel to forhold som går igjen her:

A. Begynner i feil ende
Virksomheten har satt i gang en prosess som kun berører en del av IT-løsningen uten å se på det totale bildet. Bakgrunnen er som regel at det ikke har vært en god IT-strategisk prosess i forkant. Strategien er enten fraværende eller  ikke oppdatert (strategidokumentet har i realiteten blitt "lagt i skuffen").

Slike tiltak kan for eksempel være bytte av IT-driftsleverandør eller vurdering av ny applikasjonsleverandør. IT-løsningen for øvrig er den samme som før. Det er først og fremst fokus på valg av ny IT-leverandør, ikke på den totale IT-løsningen og hvordan dette kan understøtte virksomhetens forretningsprosesser. Kostnadsmessig er det sjelden mye å hente på en slik tilnærming. 

B. Sammenlikner ikke "epler med epler"
Nye IT-løsninger med bruk av nettsky og SaaS har en stor påvirkning på bedriftens totale IT-kostnader. Det vil ikke bare være vesentlig rimeligere enn mange av dagens utdaterte IT-løsninger, men for mange ledere vil det også være en ny måte å "kjøpe IT" på. Tjenester, ikke produkter. Løpende kostnader, ikke investeringer. Capex til Opex.

Det er ikke alltid lett å sammenlikne gårsdagens IT-løsninger med disse nye. Vi har sett eksempler på flere beregninger som dessverre ikke sammenlikner "epler med epler". For å illustrere:

La oss anta en bedrift bruker e-post og MS Office fra Microsoft. De ansatte deler dokumenter, bilder, etc fra en felles filserver. Alt er installert på bedriftens egen IT-infrastruktur (servere, nettverk og pc-er) eller i et datasenter hos en ekstern driftsleverandør. Alt dette, og mer, kan nå erstattes av Microsofts skyalternativ Office 365 (e-post, filhåndtering, MS Office, nettmøter, videokonferanse, etc). Men mange gjør kun en direkte sammenlikning av lisenskostnader for begge disse alternativene før de konkluderer med hvilken løsning som er billigst.

Det blir feil! For den gammeldagse løsningen må minst følgende også regnes inn, i tillegg til selve lisenskostnadene:

  • Kostnader for egen IT-infrastruktur (servere og nettverk) eller tilsvarende leie fra driftsleverandørens datasenter
  • Oppgraderinger av applikasjoner og annen programvare, reflektert både i lisenskostnader + konsulenthonorar fra driftsleverandør og forhandler av applikasjonsleverandøren. Noen må jo gjøre oppgraderingsjobben, og det koster.
  • Løpende drift, vedlikehold og back-up av IT-løsningen fra egne ansatte eller ekstern leverandør.

Hvor mye kan du spare?

Dette varierer, naturligvis. Det kommer bl.a. an på hvor kompleks og omfattende IT-løsningen er, hvilke applikasjoner og IT-avtaler dere har i dag, og hvor mange IT-brukere dere er. I tillegg vil det alltid være noen få virksomheter som har helt spesielle IT-behov. Her vil en IT-løsning uansett koste noe mer. Men dette er unntakene. På generelt grunnlag skal en IT-løsning i dag helst ikke overstige kr. 1.000 pr. bruker pr. mnd. For virksomheter med enklere IT-behov, vil de totale IT-kostnadene være lavere.   

Bortsett fra ansattes PC-er og nettbrett/mobil, samt bedriftens skrivere og bredbånd, skal alle IT-kostnader være inkludert i et slikt regnestykke. Dvs. hardware investeringer, system- og applikasjonslisenser, oppgraderinger, IT konsulentbistand, IT-drift og vedlikehold, brukerstøtte og support, back-up, egne ansatte/IT årsverk, etc. Eventuelle investeringer regnes over 3 år.

Hvordan står det til med IT-løsningen i din egen virksomhet? Og hvor mye betaler du - egentlig?