De som først merker digitaliseringen er enkelte ansatte. Enten hos deg eller hos din konkurrent.
Digitalisering spiser ansatte som representerer manuelle og tidkrevende arbeidsprosesser. De erstattes med digitale prosesser og løsninger. Resultatet er en mer effektiv og lønnsom virksomhet med færre ansatte, og som regel et enda bedre produkt- og tjenestetilbud.
Digitaliseringsbølgen kommer stadig nærmere for de fleste av oss. I følge forståsegpåere så er nye aktører allerede på full fart inn i nær sagt alle bransjer, inkludert din. Disse nykommerne utnytter teknologi til å betjene et markedsbehov via digitale løsninger bedre, raskere og billigere enn deg. Budskapet er like enkelt som det er brutalt; Skal du overleve, er det ingen vei tilbake. Digitaliser eller dø.
Noen bransjer har allerede merket hvor brutal digitaliseringen kan være. Tenk Spotify (musikk), Über (taxi) og Airbnb (overnatting). De endrer hele bransjer ved å utnytte teknologi for å levere en tjeneste som setter brukeren i sentrum. Konkurransen blir knallhard, og den er i økende grad global.
Bare spør Schibsted. Nyheten om at Facebook starter en ny rubrikk-tjeneste, kalt «markedsplass», skrellet nylig bort 2,8 milliarder kroner av selskapets børsverdi. Årsak? Aksjemarkedet frykter at Facebook og deres nye tjeneste på sikt vil redusere verdien av Schibsteds annonseplasser, hvilket står for omtrent 25 prosent av den totale omsetningen.
Enkelte ansatte merker det først
Men digitaliseringen handler ikke bare om nye selskaper som ryster og «disrupter» hele bransjer. For de aller fleste vil digitaliseringen først merkes på andre måter.
Det starter innenfra i virksomheten, og det er de ansatte som angripes. For digitaliseringen er like grådig som den er effektiv. Den spiser ansatte som representerer manuelle og tidkrevende arbeidsprosesser, og erstatter disse med digitale prosesser og løsninger. Enten finnes det andre, verdiøkende funksjoner og arbeidsoppgaver for disse ansatte, eller så blir de overflødige. Digitalisert bort.
Prosessomstrukturering og optimalisering av arbeidsprosesser er naturligvis ikke noe nytt. Bedrifter har hatt fokus på dette i årtier. Men den raske IT uviklingen har endret mye. State-of-the-art IT har blitt svært fleksibelt, intuitivt, kraftig, og ikke minst enkelt tilgjengelig for alle type ledere – uansett stillingsnivå og funksjon.
Teknologikjøp er ikke lenger forbeholdt IT-ansvarlige og IT-avdelinger. 68 % av kjøpene kommer nå fra andre budsjetter i organisasjonen. Økt bruk av nettskyen er den underliggende årsaken, den representerer selve grunnmuren i all digitalisering.
Roboter og AI
Men dette er bare begynnelsen. For nå er roboter og Artificial Intelligence (AI) i ferd med å overta flere av jobbene våre, skal vi tro ekspertene.
Ordet «robot» får de fleste til å tenke på fysiske maskiner med mekaniske armer og bein. Her har det allerede skjedd mye, spesielt de siste årene. Eksempelvis benytter Amazon i dag 30.000 roboter på sine lagre rundt omkring i verden. Det er allerede 25 % av den lagerbaserte arbeidsstyrken (for ordens skyld; resten er mennesker, selv om dette antallet også forventes å synke i tiden fremover).
Men den virkelig store endringen i arbeidslivet er fremveksten av programvareroboter, dvs. roboter som befinner seg inne i datamaskiner. Som kjent tar ikke roboter ferie og blir ikke syke som oss mennesker. Og det beste av alt for arbeidsgiveren er at roboter på sikt nesten ikke koster noenting i forhold til å lønne mennesker for å gjøre samme jobben.
I en undersøkelse fra OpusCapita, gjennomført i 74 hovedsakelig europeiske virksomheter, kommer det frem at 81 prosent av alle respondentene mener at robotprosessautomatisering (RPA) og AI vil ha betydelig innvirkning på deres virksomhet innen de neste fire årene.
Men det stopper ikke der. I følge kilder oppgitt i en nylig Nettavisen artikkel så kan opptil 2 milliarder arbeidsplasser forsvinne innen 2030 pga. roboter og automatisering. Det er omtrent 50 % av alle jobber globalt i dag.
Oxford har forsøkt å analysere fremtiden til 702 forskjellige yrkesgrupper, og sett på hvor lett de kan byttes ut av automatisering i tiden fremover. 170 av yrkesgruppene har ifølge rapporten over 90 prosent sannsynlighet for å forsvinne mens 58 prosent av yrkesgruppene forsvinner med over 50 prosent sannsynlighet. Vi snakker da om ting som lærerassistenter, personer i salg, byggeinspektører, finansrådgivere, slakteriarbeidere, sveisere, mekanikere, IT-support, postmenn, frisører, etc.
2 milliarder arbeidsplasser vil forsvinne innen 2030 som en følge av roboter og automatisering.
Thomas FreySenior Futurist, DaVinci Institute
Tøffere lederkrav
Men den sterke digitaliseringsveksten, med økt bruk av roboter, byr også på store utfordringer for dagens ledere. Morgendagens marked vil se helt annerledes ut enn i dag. Hele bransjer som blir «disrupted», heldigitaliserte verdikjeder, globale konkurrenter og kompetansekrav som flere av dagens ansatte ikke har. Det er store omveltninger på gang og bare de beste vil overleve.
De to viktigste våpnene til morgendagens ledere er tilpasningsdyktighet og kloke medarbeiderhoder med kompetanse som supplerer og utnytter økt bruk av automatiseringen i virksomheten. IT- og teknologikompetanse vil bli stadig mer viktig, men da i kombinasjon hvordan virksomheten kan utnytte og bruke moderne teknologi i forretningen. Virksomheter trenger flere IT-strateger med pragmatisk forretningsforståelse, ikke IT-vaktmestere som uansett vil bli digitalisert bort.
Flere av de kjente oppstartsselskapene i IT-sektoren gir litt bedre innsikt i hva vi kan vente oss. Disse selskapene jobber og tenker globalt, skalerer tjenester og kostnader opp og ned i takt med behovet, og utnytter teknologien til det fulle. Og de har svært få ansatte. Her er noen eksempler:
Instagram: Facebook betalte 1 milliard dollar i 2012 for Instagram og deres 13 ansatte.
WhatsApp: I 2014 betalte Facebook 19 milliarder dollar for WhatsApp og deres 55 ansatte.
Facebook, verdens femte mest verdifulle selskap, hadde kun 6.000 ansatte i 2013 (antall ansatte har økt til ca. 12.000 ved inngangen til 2016).
Til sammenlikning hadde Kodak på det meste 145.000 ansatte. Kodak var bedriften som i sin tid hadde 90 prosent av verdensmarkedet for film og fotokjemikalier, og i tillegg også var verdensledende på enklere fotoapparater. Kodak ventet for lenge med å kaste seg på digitalkamera bølgen i i frykt for å ødelegge sin egen, kjemibaserte filmvirksomhet som hvert år feide hundrevis av millioner dollar inn i Kodak-kassen.
Det ble også selskapets bane. De ble «disrupted».